etdrysskanel.com Open in urlscan Pro
192.0.78.25  Public Scan

Form analysis
4 forms found in the DOM

GET https://etdrysskanel.com/

<form method="get" id="searchform" action="https://etdrysskanel.com/" role="search">
  <label for="s" class="assistive-text">Søk</label>
  <input type="text" class="field" name="s" id="s" placeholder="Søk …">
  <input type="submit" class="submit" name="submit" id="searchsubmit" value="Søk">
</form>

POST https://subscribe.wordpress.com

<form action="https://subscribe.wordpress.com" method="post" accept-charset="utf-8" data-blog="37473773" data-post_access_level="everybody" id="subscribe-blog">
  <p>Klikk for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via epost.</p>
  <p id="subscribe-email">
    <label id="subscribe-field-label" for="subscribe-field" class="screen-reader-text"> E-postadresse: </label>
    <input type="email" name="email" style="width: 95%; padding: 1px 10px" placeholder="E-postadresse" value="" id="subscribe-field" required="">
  </p>
  <p id="subscribe-submit">
    <input type="hidden" name="action" value="subscribe">
    <input type="hidden" name="blog_id" value="37473773">
    <input type="hidden" name="source" value="https://etdrysskanel.com/">
    <input type="hidden" name="sub-type" value="widget">
    <input type="hidden" name="redirect_fragment" value="subscribe-blog">
    <input type="hidden" id="_wpnonce" name="_wpnonce" value="9178935522"> <button type="submit" class="wp-block-button__link"> Follow </button>
  </p>
</form>

POST https://subscribe.wordpress.com

<form method="post" action="https://subscribe.wordpress.com" accept-charset="utf-8" style="display: none;">
  <div class="actnbr-follow-count">Join 187 other subscribers</div>
  <div>
    <input type="email" name="email" placeholder="Skriv inn din e-postadresse" class="actnbr-email-field" aria-label="Skriv inn din e-postadresse">
  </div>
  <input type="hidden" name="action" value="subscribe">
  <input type="hidden" name="blog_id" value="37473773">
  <input type="hidden" name="source" value="https://etdrysskanel.com/">
  <input type="hidden" name="sub-type" value="actionbar-follow">
  <input type="hidden" id="_wpnonce" name="_wpnonce" value="9178935522">
  <div class="actnbr-button-wrap">
    <button type="submit" value="Registrer meg"> Registrer meg </button>
  </div>
</form>

POST //translate.googleapis.com/translate_voting?client=te

<form id="goog-gt-votingForm" action="//translate.googleapis.com/translate_voting?client=te" method="post" target="votingFrame" class="VIpgJd-yAWNEb-hvhgNd-aXYTce"><input type="text" name="sl" id="goog-gt-votingInputSrcLang"><input type="text"
    name="tl" id="goog-gt-votingInputTrgLang"><input type="text" name="query" id="goog-gt-votingInputSrcText"><input type="text" name="gtrans" id="goog-gt-votingInputTrgText"><input type="text" name="vote" id="goog-gt-votingInputVote"></form>

Text Content

ET DRYSS KANEL


A SPRINKLE OF CINNAMON


MENY

Gå til innhold
 * Hjem
 * About Synne
 * Contact
 * Highlights
 * Links
 * Podcast
 * Travel guides


INNLEGGSNAVIGASJON

← Eldre innlegg


JAG FICK ETT BUD

Postet den 20. november 2024 av Synne Cinnamon

Vi er flere som leser svenske blogger, sant? Eller som har gjort det på et
tidspunkt, i det minste? I så fall kan det ikke bare være jeg som har tenkt at
det å få leveranser på døra fra diverse varemerker, det virker som en
hverdagslig greie for de store, svenske bloggerne. Det er absolutt ikke
hverdagskost for min del, men jeg ble jo desto gladere og mer overrasket da jeg
selv fick ett bud från Blossa!



Foranledningen var at jeg hadde meldt meg på en pressesmaking for å teste
Blossas nye gløgg-variant, noe jeg alltid gleder meg til, men smakingen ble
dessverre avlyst. Som plaster på såret fikk de påmeldte tilbud om å få en flaske
hjem i stedet, og jeg takket ja, men jeg ante ikke at det skulle komme en hel
gavepakke med greier. Da begynte jeg plutselig å føle meg underlig svensk?

Jeg fikk en hentemelding fra postkontoret, og der fikk jeg utlevert en
mistenkelig diger eske, og oppi den lå det ei stråveske med diverse ting oppi,
og jeg hørte en stemme inni hodet som sa: Den här korgväskan ska jag bära i
vinter.

Det er visst bare å omfavne det, dere.

Blossa er altså en tradisjonsrik svensk gløggprodusent. De har holdt det gående
i mer enn 150 år, men fornyer seg hver gløggsesong ved å lansere nye varianter,
som alltid henter inspirasjon fra et spesifikt sted i verden. Selv begynte jeg å
smake på årgangsversjonene i 2017, og siden kan jeg huske at de har hatt
inspirasjonskilder som New Orleans, Hawaii, Marrakech og Valencia.

I år gikk ferden deres til Skottland! Årets variant heter Edinburgh og er en
hvitvinsgløgg, og med innslag av røykpreget whisky og salt sjø skal den gi oss
en smak av den skotske hovedstaden. Dette låt spennende.

Kolla flaskan! Vad fin!

Jeg har jo vært i Skottland, og blant annet besøkt Loch Ness, så jeg syntes det
var ekstra hyggelig at Nessie fikk være med på etiketten. (Her kan dere lese mer
om den delen av turen vår, og her ligger alle innleggene mine fra Skottland!)



Vi ser litt videre på det som fulgte med.

Vad har vi här då? En mössa!


Jeg bruker som regel ikke denne typen lue, jeg pleier å gå med hatt eller beret,
men skal jeg først ha ei lue i garderoben, så bør det selvfølgelig være ei
gløgg-lue, det er jo nå helt åpenbart.

Jag packade också upp ett doftljus.

(Det lukter først og fremst bare duftlys, haha, for jeg synes den myke voksen
som brukes gjør at de fleste sånne blir ganske like, men det fungerer fint.)



Oppi veska lå det også en liten eske med konfekt fra Pärlans konfektyr, og
dermed var det offisielt.

Jag hade blivit en svensk bloggare, år 2013.




Karameller fra Pärlans var det aller beste man kunne unne seg hvis man blogget
fra Sverige for omtrent ti år siden – dette var liksom svenskenes svar på de
franske makronene. De smaker ikke verst i dag heller, det kan jeg nå melde om!

Alt i alt var det ordentlig gøy å pakke opp den ene bonusen etter den andre.
Lite unboxing, så att säga.

La oss ikke glemme det viktigste, da. Hvordan smaker egentlig Blossa 24
Edinburgh?



Nu var det dags att testa!

Jonasflotte og jeg valgte whiskytumblers for anledningen, og vi testet gløggen
både varm og kald, slik vi pleier. Denne gangen vant den kalde versjonen, og
faktisk synes jeg at dette er den beste Blossa-varianten på flere år, nærmere
bestemt siden 2021! Den er ikke for søt, den byr på fine hint av røyk og
havsalt, og den har en ordentlig flott fylde. Denne kombinasjonen var riktig
vellykket, og vi har allerede kjøpt ei ny flaske, slik at vi har til jul.

Da gjenstår det bare å si at jeg satte stor pris på muligheten til å smake på
årets Blossa-variant, og ikke minst på måten flaska fant veien inn i hjemmet
vårt på.

Tack snälla, jag blev jätteglad!

– – – – –
In other words: I received a gift and felt very much like a Swedish blogger
cirka ten years ago, haha. This year’s gløgg (mulled wine) from the Swedish
brand Blossa is really good, though!
For and English version, please use the translation widget.


Publisert i Current, Food and drink | Merket med Blossa, gløgg | Legg igjen en
kommentar


MY PHONE AND I

Postet den 14. november 2024 av Synne Cinnamon

Jeg har innsett at jeg nok er litt restriktiv på mobilfronten. Jeg vet egentlig
ikke helt hvorfor det er blitt slik, men jeg tror det har å gjøre med at jeg er
såpass bevisst på hva jeg bruker tid på, også ellers; jeg hører ikke på
kommersiell radio, jeg leser ikke tabloidaviser, jeg ser ikke på lineær-TV, jeg
følger ikke med på det som ikke interesserer meg. Jeg har lyst til å ta aktive
valg når jeg ser, hører eller leser noe, ikke bli fôret med sånt som
tilfeldigvis dukker opp, eller sånt som andre (ofte diverse annonsører) har lyst
til å prakke på meg. Det betyr selvfølgelig at jeg ikke har vært oppdatert på
mange år, haha. Jeg får med meg de aller største nyhetene ved å høre på P2 ved
frokosten, og så sjekker jeg NRK.no i løpet av dagen, og så leser jeg
Morgenbladet. Alt annet går meg som regel hus forbi, og det lever jeg godt med.
Det gjør meg ingenting at jeg ikke vet hvem noen er, selv om det kanskje er
snakk om kjente programledere, store fotballspillere eller vinnere av
realitykonkurranser. Angår det meg ikke, så er det helt greit – og angår det
noen rundt meg, som vil snakke om sånt jeg ikke vet noe om, så spør jeg jo bare
når jeg lurer på noe. Jeg klarer meg fint, liksom. Jeg luker vekk sånt som ikke
er viktig for meg, sånt som jeg føler at jeg ikke får noe igjen for å bruke tid
på, og slik får jeg mer tid til sånt som faktisk gir meg glede.

(Forresten: Dinosaur-dekselet på bildet er ikke mitt, for jeg har alltid sånne
kjedelige og snusfornuftige flippdeksler, det var bare så fint at jeg måtte ta
bilde av det!)

Her kommer ei liste over sånt jeg gjør for å tilpasse og begrense min egen
mobilbruk, men først vil jeg si at jeg også har dager hvor selvdisiplinen
svikter, hvor jeg er ekstra sliten og trøtt eller har ekstra stort behov for
underholdende impulser, og dermed skeier ut med mobilen i hånd. Da får jeg
riktignok en kjip følelse etterpå. På slike dager kan jeg iblant se på klokka,
og så har det gått en hel time, og hva har jeg brukt den på? Kattevideoer?
Altså, de gjør meg glad, men jeg kunne kanskje sett tre i stedet for å se
tretti, og så brukt resten av den klokketimen på noe betydningsfullt, noe
produktivt, noe ute i den virkelige verden? Jeg har det mye bedre med meg selv
når jeg ikke gir etter for presset, når jeg ikke slipper til tidstyvene, når jeg
har et bevisst forhold til hvordan og hvor mye jeg bruker mobilen. Sånn er det
kanskje for dere også? Her kommer derfor en oversikt over mine mobilvaner, i
fall noen andre kan dra nytte av et punkt eller to.

– Jeg bruker ikke mobilen som ringeklokke. Jeg har den ikke på soverommet i det
hele tatt. Det kommer stadig nye forskningsfunn som viser at søvnkvaliteten går
ned når man har mobilen på nattbordet, sikkert fordi underbevisstheten vet at
noe kan dukke opp? Søvn er viktig for meg, så jeg vil ikke risikere at lyd,
vibrasjoner eller blinkende lys forstyrrer meg når jeg sover. (Ja, selvfølgelig
vet jeg at man kan skru av alt sånt når man legger seg, men hva om man glemmer
det, og det tikker inn ei melding fra en full venn klokka halv tre, og man ikke
får sove igjen etterpå? Den sjansen tar jeg ikke, hoho.)

– Jeg har lyd på anrop, SMS og jobb-epost, og ellers skrur jeg av lyden på
absolutt alt.

– Jeg flytter ikke mobilen med meg rundt, jeg har den ikke alltid ved siden av
meg. Den «bor» på et fast sted i leiligheten, slik at jeg hører den, men ikke
ser den. Sånn er det hele døgnet, fra jeg står opp om morgenen, gjennom
arbeidsdagen og til jeg legger meg om kvelden.

– Jeg har slått av alt av notifications som ikke innebærer at noen faktisk tar
direkte kontakt med meg. Tekstmeldinger, Messenger, Instagram, WhatsApp,
SnapChat og epost får være igjen. Om det har dukket opp noe nytt et sted, eller
om noen andre har delt noe eller likt noe inne i en app, så angår ikke det meg
med mindre jeg velger å åpne den appen.

– Jeg har ikke mobilen liggende på bordet når jeg er sammen med noen – jeg tar
de eventuelle bildene jeg skal ta, og så legger jeg den vekk. Ellers føler jeg
liksom at man sender følgende signaler: «Jeg er her og fokuserer på deg, men
bare fram til det skjer noe på mobilen.»



-Jeg knipser bildene først, og så sorterer og deler jeg dem etterpå, når jeg er
alene. (Som hovedregel, altså, med noen unntak som har med tidsbegrensninger å
gjøre. Det skjer iblant at jeg legger ut et bilde eller en story på Instagram
mens noe pågår, fordi jeg vil tipse andre, for eksempel hvis jeg er på et marked
som holder åpent i fire timer til.)

– Jeg sletter apper jeg ikke bruker jevnlig. I skrivende stund har jeg 41 apper
på telefonen, og 80 % av dem har å gjøre med sånne praktiske, kjedelige greier
som digital legitimasjon, værvarsel, nettbank, kollektivbilletter og
fordelsklubber på matbutikker. Jeg har ingen mobilspill unntatt Wordle, for jeg
vil at mobilen skal brukes som et verktøy, ikke til underholdning. (Jeg spiller
jo dataspill gjennom hele året, så det er ikke det at jeg er imot digital
underholdning, tvert imot. Jeg vil bare at spillingen skal være en egen
aktivitet, noe jeg bestemmer meg for å bruke tid på, som når man setter seg ned
for å lese i ei bok eller se en episode.)

– Jeg har mobildata avslått. Når jeg er hjemme og på wi-fi, så oppdateres
selvfølgelig ting automatisk. Når jeg er ute i byen, derimot, så får jeg
fortsatt anrop og SMS, men det dukker ikke opp uviktige ting på skjermen hele
tida. Da følger jeg bedre med på bybildet rundt meg, og jeg kan ikke bare fiske
fram og fjase med mobilen på ren refleks, jeg må helt bevisst slå på mobildata
først.

– Jeg bruker Dark Mode, fordi jeg synes det er mest behagelig, og fordi jeg vet
at blått lys kan tulle med døgnrytmen vår. Dessuten har jeg skrudd på den
modusen som automatisk endrer varmen på lyset, og det skjer klokka sju hver
kveld. Ellers har jeg satt min Screen Time-Out på 30 sekunder, sånn at mobilen
ikke blir liggende og lyse unødvendig lenge.

– Jeg har veldig få apper på startskjermen – per nå er det bare kalender,
notater og kamera, pluss WhatsApp, fordi jeg ikke alltid får notifications
derfra, slik at jeg bør huske å stikke innom og sjekke den med jevne mellomrom.

– Jeg åpner ikke meldinger før jeg har tid til å svare på dem, for da blir de
ikke glemt.

– Jeg har aldri på location. Altså, det skjer av og til – kanskje to ganger i
året – at en viktig app trenger tilgang til min posisjon, for eksempel når jeg
skal kjøre en leiebil. Ellers ser jeg ingen grunn til å utlevere noe mer
informasjon enn nødvendig.

– Jeg går ut av rommet når jeg får en telefon, sånn at samtalen min ikke går
utover de andre som er fysisk til stede. (Dette har forsåvidt mindre med
skjermbruk å gjøre og mer med folkeskikk å gjøre, haha.)

– Jeg prøver å bruke mobilen minst mulig foran min lille niese på seks år. Jeg
tar bilder med den, men har den ellers liggende i veska. Om jeg får en melding
eller en epost jeg må svare på, gjør jeg det helst i et annet rom. Jeg vil at
hun skal føle at jeg er ordentlig til stede når vi er sammen, og at hun betyr
mye mer for meg enn det som måtte skje på skjermen, for det gjør hun jo. Jeg vil
også gå foran med et godt eksempel, med tanke på hennes egne framtidige
mobilvaner.

– Jeg bruker «Do Not Disturb»-funksjonen eller flymodusen når jeg holder på med
noe ekstra viktig. Jeg behøver ikke å være tilgjengelig absolutt hele tida. Vi
mennesker har tross alt klart oss ganske bra i flere tusen år uten wi-fi
overalt. Jeg er gammel nok til å huske at folk kunne ingnorere fasttelefonen sin
når de satt til bords med familien, og si: «Nei, når de ringer midt i middagen,
så får de ringe opp igjen.» Jeg husker også at mobilene kom, og at det i starten
ble ansett som pinlig og uforskammet når den lyste opp eller ga lyd fra seg i
tide og utide. Nå er det ingen sperrer igjen, virker det som? Nå er det liksom
mobilen som veier tyngst, samme hva slags situasjon man måtte være i? Jeg
lengter tilbake. Jeg tror faktisk at det etterhvert vil komme en slags
motreaksjon på det elleville mobilfokuset vi nå står midt oppi, for jeg er
ganske sikker på at dette ikke er sunt for oss i lengden.

– Jeg bruker AdBlock Plus i nettleseren på mobilen også, selvfølgelig! Dette har
jeg nevnt flere ganger her inne i årenes løp, så jeg vet at jeg gjentar meg selv
nå, men hvis du går hit og laster ned denne geniale funksjonen, så bare
forsvinner nettreklamen! Det er SÅ DIGG. Jeg har installert den i alle
nettlesere både på mobilen, nettbrettet og datamaskinen, og aldri sett meg
tilbake.

– Jeg prøver å ha et ryddig og avklart forhold til eposten min. Jeg har meldt
meg av nesten alt av nyhetsbrev, og det er en lettelse, for nå mottar jeg
utelukkende sånt jeg faktisk vil ha! Som frilanser kan man få tilbud om oppdrag
når som helst, og i noen tilfeller må man være rask for å få jobben, og det er
litt slitsomt. Nettopp derfor vil jeg at bare de viktige epostene skal slippe
gjennom filteret, sånn at jeg ikke får notifications om en masse andre greier
døgnet rundt. Jeg bruker Gmail, og der kan man fordele ting i ulike mapper i
innboksen, etter prioriteringsgrad. Jeg har gjort det slik at bare jobb og annet
viktig havner i den mappa som gjør at jeg får notifications. Når jeg mottar for
eksempel en bestillingsbekreftelse, en invitasjon eller en undersøkelse, så
haster det ikke, og jeg vil ikke høre en forstyrrende lyd midt i filmen… Hvis
jeg får en notification på kveldstid om en epost som jeg ikke trenger å svare på
med det samme, så fjerner jeg den bare, uten å åpne eposten, og lar den ligge
over natta. Jeg har nemlig kontortid, må vite. Vi frilansere fortjener også å
koble av om kvelden, og det er tross alt jeg som bestemmer! Jeg åpner ikke
epost-appen etter klokka fem, for da er arbeidsdagen over, så da kommer jeg
uansett ikke til å svare før neste dag.

– Jeg har avfulgt alt og alle på Facebook, for jeg liker ikke å få en masse
greier rett i fjeset når jeg logger på, haha. Man kan altså avfølge folk og
fortsatt være venn med dem, og avfølge sider og fortsatt like dem. Med andre ord
har jeg fortsatt tilgang til alt, men heller enn at ting hopper opp og biter meg
i nesa, kan jeg bare oppsøke profiler og sider når det er noe jeg vil vite. Jeg
bruker nå Facebook nesten bare til å dele blogginnlegg, og til å holde styr på
diverse arrangement, enten jeg blir invitert eller selv inviterer. Jeg har
heller ikke Facebook-appen på mobilen, jeg logger inn i nettleseren, for da
slipper jeg notifications.



– Jeg følger et ganske begrenset antall profiler på Instagram, for jeg klarer
uansett ikke å holde meg oppdatert på alt. Har folk åpen profil, så kan jeg jo
bare stikke innom når jeg lurer på om det har skjedd noe. Jeg bruker også en del
lure funksjoner som Instagram tilbyr oss: Jeg endrer fra For You til Following
helt øverst når jeg åpner appen, slik at jeg ser det jeg faktisk har valgt selv.
Jeg bruker Snooze Suggested Posts-funksjonen for å slippe en masse tilfeldige
greier i feeden. Jeg har skrudd på Quiet Mode om kvelden, slik at jeg ikke får
notifications etter klokka ni. Jeg bruker Hidden Words for å hindre
spam-meldinger som inneholder visse ord og uttrykk, som «you’ve won», «du har
vunnet» og diverse annet som går igjen. Jeg har Like Count slått av. Jeg velger
Mute Stories på alle jeg følger. Jeg har skrudd på den innebygde
tidsbegrensningen for bruk, og satt den til en time om dagen. Akkurat nå ser jeg
at jeg har et gjennomsnitt på 48 minutter, og det holder som regel for meg.

– Jeg prøver å tenke «hva vil jeg dele?» eller «hva vil jeg vite?» når jeg
finner fram mobilen. Skal jeg sjekke åpningstidene på et sted, eller finne ut om
noen er i byen? Skal jeg legge ut et bilde eller en videosnutt? Hvis ikke, så
har jeg vel strengt tatt noe bedre å ta meg til? Iblant kan jeg for eksempel
åpne Instagram helt uten å tenke, og så ta meg i det. Jeg vil helst at sosiale
medier først og fremst skal være noe jeg bruker til å sende ting ut, ikke til å
ta ting inn, for hvis jeg skulle fulgt med på og fått med meg alt andre deler,
så måtte jeg jo vært pålogget hele tida? Jeg stoler på at venner og familie
faktisk sender meg en melding eller ringer meg når det er noe viktig, liksom, og
så gjør jeg det samme i gjengjeld.

Oi, det ble 20 punkter! Jeg hadde visst mer å si om dette enn jeg først trodde.
La meg gjenta at jeg selv også går på en smell iblant, da. Det gjør vi alle.
Samtidig er jeg nok kanskje over gjennomsnittlig bevisst på at tid er en
begrenset ressurs, og opptatt av at den tida jeg har, den vil jeg bruke på folk,
aktiviteter og inntrykk som jeg velger aktivt selv, og som gir meg noe. Jeg
styrer mobilbruken min, ikke omvendt. Sånn har jeg det best, så dette fungerer
for meg. Alle er forskjellige, naturligvis, så det er ikke sikkert at noe av
dette ville fungere for andre, men nå vet dere i hvert fall hvordan jeg tenker
og hvilke små triks jeg bruker, hoho. Vil man ha flere tips, så er dette ei fin
liste – og har dere egne anbefalinger på lur, så kom gjerne med dem!

Det er en god følelse å finne en velfungerende balanse i hverdagen, synes jeg.
Det fortjener vi, alle sammen.

– – – – –
In other words: My relationship with my phone, summed up in a list of bullet
points. I try to limit the time I spend on screens and social media, simply
because I feel better that way. For an English version, please use the
translation widget!


Publisert i Everyday, Meta, Texts and thoughts | Merket med cellphone, mobil,
mobilbruk, mobile, mobiltelefon, skjermbruk, skjermtid | Legg igjen en kommentar


STIPENDTUREN: IRLAND

Postet den 8. november 2024 av Synne Cinnamon

Nå tenkte jeg at vi skulle reise omtrent et år tilbake i tid, til november i
fjor! Da var jeg på min lille turné på De britiske øyer, haha, min etterlengtede
såkalte stipendtur, ettersom jeg hadde fått tildelt et reisestipend av
teksterforeningen. Dermed fikk jeg anledning til å besøke både Irland, England
og Wales på én gang, så jeg var borte i to uker, besøkte mange folk og steder og
reiste med både fly, tog, buss og båt. I forkant hadde jeg skrevet ut hele
planen på papir, slik vi gjorde før, for det var 17 separate reiser å holde styr
på. Et ambisiøst opplegg, absolutt, men dette var tross alt en drøm som gikk i
oppfyllelse, som jeg ville få mest mulig ut av. Det hele var så stas!

(For dem som er litt usikre på min tilknytning til denne delen av verden, kan
jeg oppsummere den slik: Jeg har vært anglofil så lenge jeg kan huske, og ble
spesielt glad i London etter mange turer dit med familien i oppveksten. Vi har
også vært i Cardiff i Wales flere ganger, for der var min far utvekslingsstudent
i sin ungdom, og han har fortsatt kontakt med den tidligere vertsfamilien sin,
så jeg har kjent dem hele livet – barnebarna til hans vertsforeldre er på min
alder, så de er venninner av meg! Selv var jeg utvekslingsstudent i Irland i
skoleåret 2004/2005, og jeg har fortsatt kontakt med min egen vertsfamilie. Jeg
har reist tilbake på besøk tre ganger siden jeg bodde der, og på et tidpsunkt
hadde jeg med meg min daværende kjæreste, nå min mann, slik at de fikk hilse på
hverandre. (Jeg delte flere innlegg fra den turen i sin tid, og kommer til å
lenke til dem etterhvert, selv om de nå er mer enn ti år gamle, og man ser at
bloggen og jeg har forandret oss litt siden da, hoho! Her er det første, med
noen generelle observasjoner.) Så tilbragte Jonasflotte og jeg et år i London, i
2015/2016, og da fikk vi en herlig vennegjeng som vi også holder kontakten med.
Vi har besøkt dem ved ulike anledninger siden vi flyttet hjem, og de har også
vært i Norge opptil tre ganger. Altså er jeg så umåtelig heldig å ha venner og
«familie» i både Irland, Wales og England, og nå fikk jeg altså anledningen til
å slå tre fluer i én smekk, og treffe flest mulig av dem på samme visitt!)

Sett dere godt til rette, for dette er et langt innlegg. OK, da drar vi!

På Gardermoen var det fint pyntet med vinterlys, men starten på turen ble ikke
helt som jeg hadde håpet, fordi de hadde store tekniske problemer. Flyet mitt
tok av mer enn to timer for sent, og da landet jeg ikke i London før flyet
videre til Galway i Irland allerede hadde gått. Jeg måtte kjøpe en ny flybillett
på telefonen mens jeg sto i kø på Heathrow, men det nye flyet ble så tilsvarende
forsinket, og jeg ble liggende fire timer bak mitt opprinnelige skjema. Da jeg
først landet i Irland, hadde siste buss fra flyplassen allerede gått, for det
var søndag. Dermed måtte jeg også ta en lang, dyr drosjetur før jeg endelig var
framme. Heldigvis fikk jeg igjen disse utleggene på forsikringen! Verre var det
at jeg ikke kom fram før etter midnatt, og dermed ikke fikk noe ut av den første
kvelden overhodet, og ikke fikk spist middag med de fine folka jeg hadde planer
om å treffe. To av mine tidligere vertssøsken hadde måttet dra tilbake til sine
respektive bosteder for å komme seg på jobb dagen etter, og det var trist at vi
ikke fikk møttes, men vi får velge å tenke at jeg da i det minste har en grunn
til å reise tilbake!

Etter en lang og trøblete dag i transit var det naturligvis utrolig godt å komme
fram og kunne snuble i seng den søndagsnatta. Jeg overnattet hos et annet medlem
av min tidligere vertsfamilie, på det ene barnerommet, og sov som en stein.
Klart man gjør det, når man er omgitt av dyr og farger og irske gloser <3






Dagene som fulgte brukte jeg på å rusle rundt i Tuam, den lille byen jeg pleide
å bo i, oppsøke gamle favorittsteder og utforske nye tilskudd, og på å tilbringe
tid med folk jeg har savnet. Det var altfor lenge siden sist, så klart – jeg
hadde ikke vært i Irland på elleve år!

Tuam bød på rolige gater med fine fasader, klassiske navn og trivelige puber, og
med hint av den katolske religionen her og der. I denne lille byen går tida
ganske sakte, og det er en så fin følelse, synes jeg.











(«Dagens suppe», haha!)

Jeg kan kjenne lukta fra skorsteinsrøyken når jeg kikker på disse bildene. Her
bruker de peat som brensel i stedet for ved, og det lukter så godt!

Jeg passet på å spise og drikke alt jeg har savnet, så klart, og den ene dagen
spanderte jeg lunsj på meg selv på et sånt sted som jeg ikke hadde råd til å
besøke da jeg bodde her. Med en Irish Red Ale til, thanks a million.

Da jeg var hjemme hos vertsfamilien min, var egentlig alt som før – de har ikke
hatt noen langtidsstudenter på utveksling hos seg siden jeg bodde hos dem, og da
følte jeg meg helt og holdent som en del av familien, så vi fant raskt tilbake
til gamle vaner. Jeg prøvde fortsatt å sette meg inn på feil side av bilen, og
det å kjøre rundt og småsnakke med vertsmoren min føltes akkurat som det gjorde
for tjue (!) år siden. Hun har oversikt over alle medlemmer av min familie i
Norge, og vet hva de forskjellige holder på med. Vertsfaren min, på sin side,
hadde vist bryllupsbildet vårt til alle da vi sendte det til ham, og akevitten
jeg hadde med, ville han helst gjemme unna og holde for seg selv. Nå har de et
fosterbarn hos seg, som er omtrent på alder med barna de hadde da jeg bodde hos
dem. «They talk about you all the time», sa hun, og jeg ble varm om hjertet, og
det var fint å kunne bidra litt, slik jeg gjorde i gamledager. Finnes det noe
hyggeligere enn å hjelpe ei lita jente med irsk-leksene før middag, mens
potetene koker i bakgrunnen? Nei, det gjør det ikke.

Etter noen dager i Tuam reiste jeg videre til Galway, den største byen i det
vestlige Irland. Det var kjekt å se at den hadde klart seg bra gjennom
pandemien! I Tuam var det nemlig en del tomme lokaler og manglende vedlikehold i
sentrum, noe som vel er typisk for en del småbyer etter flere tunge år, mens
Galways gater var like velholdte og folkerike som jeg husker fra tidligere. Her
var jeg også innom en del gamle favoritter, blant annet denne bokhandelen, og
jeg fant noen godbiter på en bruktbutikk. På et lite bakeri kom jeg i snakk med
en eldre mann som nettopp hadde vært i kirka, og han spanderte en kaffe og ville
høre om Norge, og det er jo noe av det fineste med å reise på egenhånd, at man
kan være mer åpen for sånne tilfeldige møter. Ellers gledet jeg meg over fine
farger og kule detaljer rundt omkring i byen.












(«Went on a solo trip and had a good time with a Galway Hooker», høhø.)

I denne byen var det mer musikk å høre, og det er typisk irsk, vil jeg si. Det
er skikkelig fint at folkemusikk og live musikk står så sterkt i Irland. Noen
sanger vil jeg alltid forbinde med oppholdet mitt i dette området, blant annet
N17 av The Saw Doctors, et lokalt band. På det ene stedet jeg var innom, ble den
plutselig spilt, og folk sang med rundt om i lokalet. Jeg satt stille i hjørnet
og felte noen små, rørte tårer, fordi jeg ble helt overveldet av gode minner og
glede over å være i hjemlige trakter etter så mange år.

Etter tre netter i vest var det på tide å busse busse østover til Dublin, den
hyggelige hovedstaden. Der skulle jeg tilbringe to netter og én hel dag, og jeg
var så fornøyd med turen og tilværelsen! Hei i speilet!

Den første kvelden rakk jeg ikke gjøre så mye annet enn å skaffe meg noe mat og
ta meg en øl. Jula starter visst tidligere i Dublin enn i resten av landet,
haha, så selv om kalenderen viste 21. november, var alle pubene ferdig
julepyntet. Jeg gikk til en gammel og kjent en som lå i nærheten av hotellet
mitt, og nå skulle jeg drikke turens første Guinness, for den kommer jo fra
Dublin! En god stout i pene omgivelser, det er aldri å forakte, og dette hadde
jeg gledet meg til helt siden jeg satte meg på flyet.







Helt nydelig var det. Jeg sov veldig godt den natta også!

I Dublin var jeg mer på besøk, for selv om jeg har vært der en del ganger,
kjenner jeg ikke byen kjempegodt. Med andre ord kunne jeg utforske og leke
turist, men selv for en utenforstående er det så trivelig å være i Irland, for
folk snakker til fremmede. For eksempel ved å si «bless you» når noen nyser, ved
å kommentere når man tar et bilde på gata – «take a good one, now», eller
«that’s a good place!» – eller ved å gi komplimenter. Sånt er jo så hyggelig! En
gang jeg sto og sjekket noen åpningstider på mobilen, stoppet en fyr på sykkel
for å si at jeg var i et rufsete strøk og at jeg burde være på vakt. Jeg har
aldri følt meg utrygg i Dublin, og jeg unngår ingen områder der når jeg er ute
og rusler, men det er jo fint at folk ser hverandre, liksom, på en litt annen
måte enn hjemme. I Oslo føler jeg meg iblant ganske alene om å være vendt
utover, fordi de aller fleste andre er vendt innover, men i Irland kjenner jeg
meg altså hjemme på flere vis!

Min første morgen i Dublin begynte med en real og klassisk frokost. Ristet brød,
stekt sopp og tomat, røstipoteter og speilegg, og så en stor kopp kaffe med melk
ved siden av. Forresten så er irske melkeprodukter spesielt gode, spør du meg,
kanskje fordi kuene har tilgang på grønt gress hele året? Osten er ekstra frisk,
og smøret er best i verden, faktisk. Jeg er ikke engang glad i smaken av smør,
med mindre det er irsk smør.

Legg merke til de tre karene i bakgrunnen, som alle starter dagen med en
Guinness! Da jeg var ferdig med å spise, måtte jeg rusle bort til baren og
spørre om å få ta et bilde, for det er så stilig med slike pints som står og
setter seg. (Om du ikke får den tappet i to omganger, så er det ingen skikkelig
Guinness.) Her er klokka mellom ti og elleve om formiddagen, og irene er
naturligvis godt i gang, hoho.



Jeg tror nesten det er vanskelig å forstå hvor sentralt Guinness står i Irland,
om man ikke har sett det selv. Hver fjerde øl som tappes i dette landet er en
Guinness, det drikkes overalt hele tida, så man kan komme inn på en hvilken som
helst pub, når som helst på dagen, og som regel se minst én pint med Guinness
ved hvert eneste bord. Hos unge og gamle, kvinner og menn, jenter og gutter – så
lenge de er gamle nok til å drikke, altså, men irene har et litt mer avslappet
forhold til aldersgrensen enn vi har her i Norge, og ikke minst til dette med et
glass i lunsjen, noe som er svært utbredt, uansett hva slags jobb man har. Jeg
så bygningsarbeidere i refleksvester og arbeidsbukser ta seg en Guinness og gå
rett tilbake på jobb, og det ville jo ikke skjedd her til lands… På en vegg bak
en bar hang det passende nok en gammel reklameplakat der det sto «You’ll feel
fresher after a pint of Guinness», noe som er ganske absurd i dag, og da jeg
humret litt av det, sa bartenderen: «Well, it’s good for ya!»

Jeg tuslet rundt i byen på lykke og fromme, og gledet meg over brustein, kjente
landemerker, fine detaljer, smale smug og storslåtte bygg. Selvfølgelig regnet
det, for har du egentlig vært i Irland om du ikke er blitt litt våt i håret?








(Portalen ved bussen på bildet over er verdt å merke seg – den er omtrent alltid
med i filmer og serier fra Dublin!)

Som selverklært turist bestemte jeg meg for å besøke den eldste puben – ikke
bare i byen, men i landet. Gaaaanske drøyt at The Brazen Head ble grunnlagt for
mer enn åtte hundre år siden!

Inne var det akkurat slik jeg helst vil ha det; brunt og slitt og sjarmerende.

Her spiste jeg en sen lunsj bestående av fish&chips, også denne gangen med en
Irish Red Ale (nå en Kilkenny) ved siden av. Det skulle liksom bare mangle.

Da jeg kom ut igjen, hadde det mørknet. Det passet meg bra, for det er ekstra
stemningsfullt i Dublins gater på kveldstid, når varmt lys og live musikk
strømmer ut fra alle pubene.



Dessuten er mange av de flotteste byggene opplyst.

Det siste stedet jeg besøkte i Dublin, kommer jeg til å huske av to grunner: De
serverte stout fra Murphy’s, som etterhvert begynner å bli vanskelig å oppdrive,
og de hadde skrudd pynten og belysningen opp til elleve, så det føltes som å
sitte og ta seg en øl inni en juletre. En passende avslutning, hoho!






(Hvor mange bilder av puber og pints kan man ha i ett innlegg, egentlig?)

Tusen takk for denne gang, mitt kjære Irland!

Dagen etter skulle jeg reise videre med ferje, til land nummer to på turen. Det
ble litt knot på veien ut til ferjehavna, for bussen – som jeg til og med hadde
kjøpt billett til på forhånd – kom bare aldri. Jeg sto og ventet sammen med en
annen person (ei lokal dame som hadde tatt denne bussen mange ganger) i førti
minutter, og til slutt kunne vi ikke vente lenger, så vi spleiset på en taxi, og
jeg måtte løpe for å rekke båten i det hele tatt. «You’re very late», sa fyren i
skranken da jeg kom heseblesende inn på ferjeterminalen. Jeg fikk stotret fram
at bussen uteble, og så eskorterte han meg gjennom korridorer og opp trapper i
en voldsom fart, og idet jeg satte mine føtter ombord på ferja, koblet de fra
landgangen bak meg. Puh! Både starten og slutten på Irland-oppholdet ble altså
litt kronglete, men sånn er livet, og jeg var uansett veldig fornøyd med alt
sammen. Dessuten ble jeg ferdig med transport-tullet i begynnelsen, for resten
av stipendturen gikk faktisk helt knirkefritt. Neste land tar vi neste gang!

– – – – –
In other words: We’re going one year back in time, to my two week «tour» of the
British Isles, which started with visiting lovely people and three cities in my
beloved Ireland. For an English version, please use the translation widget!

Publisert i Travels and adventures | Merket med Dublin, Eire, Galway, Ireland,
Irland, Tuam | 2 kommentarer


MY NOVEMBER

Postet den 1. november 2024 av Synne Cinnamon





…og så på en fredag, da! Her får den nye måneden en god start! Jeg lar
gresskarlykta stå framme gjennom helga, tenker jeg, og jeg er skikkelig innstilt
på full høst og masse hygge framover.



Plant annet har jeg planer om å…

– Krysse fingrene for at det fine været fortsetter en stund til. Vi har hatt så
mye mildt og behagelig oppholdsvær denne høsten! Jeg vet jo at det bare er et
spørsmål om tid før alt blir grått og vått, men inntil videre nyter jeg å kunne
vasse i tørt løv, med et par semskede sko som jeg vanligvis bare kan bruke i en
veldig kort periode hvert år, men som nå virkelig har fått spille hovedrollen.
(Finnes det noe mer klassisk enn chunky loafers på denne tida av året?)

– Drikke engelsk øl på Guy Fakwkes Day og skotsk øl på St. Andrew’s Day. Skål!

– Se den beryktede Super Mario Bros.-filmen på Cinemateket. Den er kjent for å
være elendig, så jeg tipper vi får oss en god latter.

– Prøve å få tak i pomelo, for jeg tror sesongen er i gang?

– Tilbringe ei helg i Elverum i forbindelse med Smaksfestivalen, som fyller ti
år i år! Jeg skal holde en smaking på lørdagen, og ellers blir det familietid og
jubileumsfeiring. Gleder meg.

– Få venner på tebesøk etter arbeidstid på en hverdag. Når sola går ned såpass
tidlig at det føles som om dagen er over klokka fem, er det fint å legge planer
på kveldstid!

– Smake på årets beaujolais nouveau når den dukker opp.

– Være ekstra flink til å gå lunsjturen min etterhvert som det mørkner ute, slik
at jeg får litt lys og litt luft hver eneste dag. (Også når jeg egentlig ikke
har lyst, for da vet jeg at jeg trenger det mest, haha.)

– Feire to bursdager. Blir alltid like glad når folk inviterer til fest!

– Lese videre i Killing Commendatore, min første Murakami-roman, som jeg nå er
omtrent halvveis i.

– Håpe på at det går veien i valget i USA, men nå har jeg bange anelser…

– Kjøpe inn juleølen fra polet når den lanseres denne måneden, men vente med å
smake – på ølet og på alt annet som har med jul å gjøre – til 1. desember. Jeg
er og blir en purist på dette feltet.

– Spille The Legend of Zelda: The Wind Waker, som Jonasflotte og jeg har begynt
på sammen. Det er sååå fargerikt og fint, og passer perfekt som en
vitaminsprøyte i årets mørkeste måneder! Han har aldri spilt det før, mens jeg
spilte det en del for over 20 år siden (!). Jeg fikk riktignok aldri rundet det,
fordi minnekortet ble korrupt. Nå har jeg børstet støv av den gamle GameCuben,
kjøpt et nytt minnekort og startet eventyret om igjen. Koooser meg!

– Henge opp vinterstjernene i vinduene når vi kjenner at det er på tide.

– Delta på to julebord, med teksterkolleger og med mitt eget foretak, hoho.
Alltid en glede!

– Kle meg ut og gå på allehelgensfest, allerede nå i kveld! Jeg skal være
Dolores fra Beetlejuice Beetlejuice, rett fra lageret, med stiftepistol og det
hele. Jeg skjønte det med én gang, da jeg satt i kinomørket og så denne scenen,
at dette måtte bli årets kostyme!

Da kjører vi på, november. Håper alle får en fin måned!

– – – – –
In other words: My plans and wishes for the new month! For an English version,
please use the translation widget.

Publisert i Current, Everyday | Merket med november | Legg igjen en kommentar


LITTLE THINGS WE CAN DO TO KEEP IN TOUCH WITH FRIENDS

Postet den 24. oktober 2024 av Synne Cinnamon

Når venner bor et stykke unna, eller er veldig travle, eller går gjennom en
krevende periode, kan det være vanskelig å finne tid til å treffes. Når det ikke
er så lett å møtes fysisk, er det fint å ha noen andre måter å vise at man bryr
seg på! Jeg er så heldig at jeg har pådratt meg venner i diverse byer og land,
og for meg er det viktig å prøve å bevare vennskap over tid, selv om man ikke
har muligheten til å omgås aktivt. Her er tolv ting vi kan gjøre for å holde
kontakten med venner vi ikke har sett på en stund.

– Hvis du kommer til å tenke på dem, så si ifra. Jeg liker å rapportere hvis
noen dukker opp i drømmene mine, for eksempel («drømte at du og jeg red på
elefanter i natt, haha»), eller hvis jeg ser en nyhetsoverskrift med navnet
deres i, eller hvis jeg ser noen som minner om dem på gata. Det koster så lite å
dele!

– Minn dem på noe hyggelig dere har gjort sammen – finn fram et gammelt bilde
fra den middagen eller den hytteturen og send det til dem. «Her var vi for fem
år siden!»

– Slå på tråden iblant, for eksempel når du er ute og går, bare for å veksle
noen ord om løst og fast. Man trenger ikke ha noen grunn til å ringe!

– Send dumme memes og snaps – sånne tilfeldige, tullete greier som får deg til å
stoppe opp og humre.

– Hold oversikt over bursdager. Jeg ser på det som en selvfølge at man
gratulerer vennene sine når de har bursdag, og det er også hyggelig å kunne
gratulere når barna deres fyller år. (Jeg skriver opp nye tilskudd i kalenderen
min etterhvert som de dukker opp!)

– Send en melding når du bruker noe du har fått av dem, eller noe som minner deg
om dem. Når du drikker den teen de liker så godt, når du har på deg det
armbåndet de ga deg i bursdagsgave, når du hører på det bandet de introduserte
deg for…

– Foreslå en digital drink. Det kan føles nesten umulig å få til et fysisk
treff, men det kan være ganske enkelt å ta en skål på Facetime fra sofaen en
onsdag etter at ungene har lagt seg.

– Tips dem om bøker, filmer, serier og musikk du tror de ville like. «Nå leser
jeg [sett inn tittel her] og ler høyt på trikken! Denne ville nok slått an hos
deg også, siden vi har samme humor!»

– Bruk Vipps til å overføre en tohundrelapp helt uten videre, og skriv at den er
øremerket noe de ikke trenger, men har lyst på. En liten bonus, rett og slett.

– Send en kort melding som ikke krever svar, en sånn «her er jeg, og du er ikke
glemt selv om vi ikke har sett hverandre siden i fjor». Eksempler: Ha en fin
dag! God helg! Nyt vinterferien! Happy Halloween!

– Skriv julekort.

– Sørg for å invitere og inkludere dem, selv når du vet at de ikke kan komme. En
symbolsk invitasjon til bursdagsfesten din, selv om noen kanskje bor i en annen
by, er bare en annen måte å si «du er ønsket og savnet» på.



Enn når det butter imot, da? Livet består jo ikke bare av solskinnsdager,
dessverre. Jeg synes generelt at vi bør dele både gleder og sorger med vennene
våre, men det er ofte lettere å fortelle om sånt som er fint enn sånt som er
fælt, naturlig nok. Likevel er det slik at de fleste gjerne vil bidra, hvis det
er mulig, til at andre kan få det eller føle seg litt bedre. Her er seks ting
man kan gjøre når noen går gjennom noe vanskelig og har det ekstra tungt:

– Bestill en morgenlevering til dem, så de kan våkne til en god frokost på døra.

– Spill inn en talebeskjed med en liten oppdatering fra din front. Det er ikke
alltid man har tid eller overskudd til å snakke i telefonen, men det kan være
fint å høre stemmen til vennene sine likevel, og hyggelig å høre om helt
hverdagslige ting.

– Sett sammen en liten care package med sånt du tror de kan ha bruk for eller
bli glade for, og send den i posten.

– Om du ikke vet hva du skal si eller skrive, så send et hjerte. Ord blir
fattige når noen står oppi noe veldig vondt, og man kan bli redd for å trå feil,
men det er som regel fint å vite at folk tenker på en, så det er bedre å gi lyd
fra seg enn å ikke gjøre det.

– Spør om det er noe du kan bidra med eller om de trenger noen å snakke med, og
minn dem på at du er glad i dem.

Har dere noe dere vil legge til? Noe annet dere gjør for å holde kontakten med
venner, eller noe som kan hjelpe litt når tilværelsen er krevende? I så fall må
dere gjerne dele i kommentarfeltet, for hele poenget med dette innlegget er jo
at det er fint å høre fra folk, og at vi kan tilføre andre noe positivt.

Vennskap er noe av det fineste vi har! La oss prøve å ta vare på både oss selv
og hverandre!

– – – – –
In other words: Some things I do to keep in touch with friends I don’t get to
see very often, and some other things I try to do to help when friends are going
though a tough time. Friendship makes life better, and even when life isn’t
good, we’re all in this together!
For an English version, please use the translation widget.

Publisert i Love, Meta, Texts and thoughts | Legg igjen en kommentar


MADE ME SMILE # 30

Postet den 16. oktober 2024 av Synne Cinnamon








Her kommer litt småplukk, litt sånt som har fått meg til å smile i det siste!

Først vil jeg tipse om min egen spilleliste til lange bilturer, som jeg satte
sammen i sommer, og som jeg siden har fått gode tilbakemeldinger på ved flere
anledninger. Den starter med 500 Miles, og det skulle virkelig bare mangle, for
det er jo tiiiidenes allsang-låt på tur! Deretter følger alskens godbiter fra
innland og utland, fra fjern og nær fortid, ofte med passende tematikk, og så
ligger det to hele album til slutt, hvis man vil ha noe litt mer helhetlig i
perioder. Fire og en halv time med musikalsk selskap på veien, vær så god: Road
trip!

Fy søren, Tryvannstårnet ligger ute på Finn, og det å klikke seg gjennom
annonsen føles som å gå rundt i et dataspill! Har man et forhold til Half-Life,
er det nesten så man føler seg hjemme, men egentlig synes jeg at alle burde ta
en titt på disse bildene. Det blir jo en helt egen stemning i forlatte bygg, og
særlig når de er fylt med utstyr og elektronikk fra svunne tider. Bildeserien
har et dødpunkt i midten, med kontorlandskap og garderober, men så tar det seg
skikkelig opp igjen mot slutten, hoho. Dødskult!

Er det en gammel eller obskur film du vil se, som du ikke finner på noen
strømmetjeneste? Prøv Rarefilmm! Her har én engasjert fyr samlet – og i mange
tilfeller selv digitalisert og lastet opp – nesten tre tusen stykker.
Imponerende! (I slike tilfeller, der det rett og slett ikke er mulig å få
tilgang til filmen på annet vis, synes jeg at sånt er greit. Jeg betaler helst
for alt jeg ser på, så klart, men mange av disse filmene er såpass gamle eller
sjeldne at det ikke er mulig. Jeg tror tross alt at de som står bak filmen, hvis
de får valget, heller vil at folk skal kunne se filmen gratis enn at de ikke
skal kunne se den i det hele tatt.)

Hvis du også kan bli litt irritert når folk slakter diverse kulturprodukt helt
uten å tenke på kvaliteten i håndverket, så er dette en god analyse av dagens
dataspill-dissonans, synes jeg.

På nasjonalgalleriet i London ble det nylig oppdaget et brev fra 1990 som var
gjemt inni ei søyle. De fant det da søyla ble fjernet, og avsenderen var en fyr
som mente at den aldri burde blitt reist i første omgang! Et godt, gammeldags
«hva var det jeg sa?» som hadde ligget der og ventet i tre tiår! Sånt er jo
kjempefestlig, og vi burde åpenbart tulle mer med dem som kommer etter oss.
Faktisk ble jeg så inspirert at jeg skrev en egen lapp og dyttet den inn i basen
i bokhylleveggen her hjemme, slik at de framtidige eierne av leiligheten, hvis
de velger å fjerne hyllene, kan finne den. På lappen står det følgende: «Denne
bokhylla ble satt opp i 2018, av Jonas og Synne, som bodde her da. Nå som dere
har revet den, hviler det en forbannelse over dere. Ved tredje fullmåne etter
dette … vil det ikke skje noe som helst. Håper dere trives like godt i
leiligheten som vi gjorde!» Så enkelt kan det gjøres, tenker jeg. Man får som
kjent ikke mer moro enn man lager selv!
(Her kan jeg legge til at det strengt var faren min som monterte bokhylleveggen
vår, da. Rett skal være rett.)

Jeg hadde ikke trodd at det skulle være så underholdende å se eksperter på
spesialeffekter la seg imponere av en tredve år gammel og middelmådig
Disney-film, men det var det faktisk. Jeg er en stor tilhenger av fysiske
effekter heller enn ren dataanimasjon, og jeg blir alltid glad når nye filmer
gjør ting på «gamlemåten», for det ser ofte bedre ut, særlig over tid. Den nye
Beetlejuice Bettlejuice-filmen er et godt eksempel; jeg syntes det var
oppløftende å se de klassiske effektene. Jeg er glad i filmtriks! Det ordet er
for lite brukt, forresten!

På snakk om fine ord: Tyskerne har visstnok et eget uttrykk for det å ta seg seg
et glass etter endt arbeidsdag, nemlig substantivet «feierabendbierchen«.
Direkte oversatt betyr det en feire-kvelden-liten-øl! Søteste jeg har hørt.

Jeg tror ikke på spøkelser (dessverre?), men jeg liker spøkelseshistorier, og
ville ikke hatt noe imot å overnatte på et av disse hotellene, som sies å være
hjemsøkte! Sånt passer jo ekstra bra når det nærmer seg Halloween. Selv har jeg
overnattet blant annet på en middelalderborg i Tyskland (her og her), et gammelt
engelsk adelshus (her) og et fransk slott (her). Jeg velger å tro at det i
årenes løp har skjedd noen uforklarlige ting på disse stedene også, muaha!

Noe annet som passer ekstra bra på denne tida: Over the Garden Wall. (Jeg ble så
glad da det viste seg at den lå på HBO/Max!) Denne miniserien er et mesterverk,
men den er merkelig ukjent og undervurdert her til lands? Har du ikke sett den,
så gjør det nå, for det er nylig blitt annonsert at det kommer en liten kortfilm
i forbindelse med tiårsjubileet om noen uker, og den lages i stop-motion, og den
ser så fin ut at jeg nesten får dånedimpen.

Jeg er jo en litt sånn «eat the rich«-type, haha, og iblant kan jeg bli en smule
nedtrykt ved tanken på alle de kjipe, griske rikingene som heller vil bade i
harry luksus enn å hjelpe andre. Noen ganger mister jeg litt troen på
menneskeheten, rett og slett, men da hjelper det at det finnes initiativ som
Proud to Pay More, der en rekke superrike folk har gått sammen for å si at de
bør og vil betale mer i skatt. Godt å se!

Det var det for denne gang! Ha en fin uke videre, alle sammen!

– – – – –
In other words: Some link love, some stuff that has made me smile lately. For an
English version, please use the translation widget!

Publisert i Culture, Geeky, Inspiration | 2 kommentarer


FALL FOOD

Postet den 8. oktober 2024 av Synne Cinnamon

Det mørkner tidligere, men jeg har fortsatt mye energi, og et litt lavere tempo
i hverdagen gir litt mer tid å avse om kvelden, pluss at råvarene er helt på
topp for øyeblikket. Alt dette gjør at det passer ekstra bra å lage skikkelig
god mat hjemme i disse dager! Det er jo ikke så lenge siden vi snakket om hva vi
pleier å ha i kjøleskapet, men hva gjør vi egentlig med alle de greiene?

I dag vil jeg tipse om tre gode matretter som vi har laget i det siste, og som
alle er i kategorien «optimal høstmat», spør du meg!

One Pan Caramelized Onion Pasta (Plant You)
Nederst i denne oppskriften ligger det en video som jeg så Instagram, og jeg
hadde aldri tenkt på muligheten for å bruke karamellisert løk som base for en
pastasaus. Så smart! Her tilsatte vi crème fraîche istedenfor kokosmelk, men
ellers fulgte vi oppskriften, og resultatet ble akkurat likt som i videoen og på
bildene – og sausen fikk en ordentlig rik og dyp smak. Er du også glad i løk, så
prøv denne!

Tian (grønnsaksgryta på bildet over!)
Da jeg så dette hos Elsa Billgren i fjor, ble jeg inspirert til å prøve å lage
tian med tomatsaus, men jeg syntes to timers steketid virket litt voldsomt. Jeg
tok en titt på andre oppskrifter – det kryr av dem, ettersom dette er en
klassisk fransk rett – og så at mange tipser om å dekke til grønnsakene i ovnen.
Da kom jeg til å tenke på at vi kunne bruke jerngryta vår! Jeg lagde først
tomatsausen i den, og så stablet vi grønnsakene våre (man bare tar det man har)
oppå, og så la vi på lokket, noe som halverte steketida. Enkelt og kjempegodt!

Tuscan Salmon (On Serenas Plate)
Jeg tror ikke det hadde falt meg inn å lage en fiskerett på denne måten om jeg
ikke hadde snublet over den på Instagram. Her brukte vi også crème fraîche som
erstatning, for vi pleier ikke å ha denne typen myk og mild kremost, men det
fungerte ypperlig. Også dette resultatet blir veldig godt og akkurat som i
videoen, hoho, og selv om vi foreløpig kun har brukt laks, tipper jeg at vi
etterhvert kommer til å prøve med andre typer fisk. En veldig lur oppskrift å ha
i bakhånd!

Om du har noen gode mattips du vil dele, så er det selvfølgelig fritt fram. Vel
bekomme!

– – – – –
In other words: Three dishes we’ve enjoyed lately, which are perfect this time
of year!
For an English version, please use the translation widget.

Publisert i Current, Everyday, Food and drink, Inspiration | Merket med autumn,
autumn food, fall, fall food, food, høst, høstmat, mat | Legg igjen en kommentar


INNLEGGSNAVIGASJON

← Eldre innlegg
Eldre innlegg


BONJOUR!

Jeg heter Synne. Jeg er en glad geek som liker små og store eventyr, vin,
vintage, katter og hverdagsmagi. Velkommen hit!
– – – – –
My name is Synne. I’m a Norwegian geek who likes adventures, wine, vintage, cats
and everyday magic. Welcome!
(For English translations, please use the widget below.)




RECENT POSTS

 * Jag fick ett bud
 * My phone and I
 * Stipendturen: Irland
 * My November
 * Little things we can do to keep in touch with friends


WHAT DOES IT MEAN?


Powered by Google Übersetzer


ARCHIVE

Archive Velg måned november 2024  (4) oktober 2024  (4) september 2024  (4)
august 2024  (5) juli 2024  (2) juni 2024  (3) mai 2024  (5) april 2024  (4)
mars 2024  (4) februar 2024  (4) januar 2024  (4) desember 2023  (5) november
2023  (5) oktober 2023  (4) september 2023  (4) august 2023  (5) juli 2023  (1)
juni 2023  (6) mai 2023  (5) april 2023  (5) mars 2023  (5) februar 2023  (4)
januar 2023  (5) desember 2022  (5) november 2022  (5) oktober 2022  (5)
september 2022  (5) august 2022  (5) juli 2022  (2) juni 2022  (4) mai 2022  (5)
april 2022  (4) mars 2022  (5) februar 2022  (4) januar 2022  (5) desember 2021
 (6) november 2021  (5) oktober 2021  (4) september 2021  (5) august 2021  (5)
juli 2021  (2) juni 2021  (6) mai 2021  (5) april 2021  (6) mars 2021  (7)
februar 2021  (4) januar 2021  (5) desember 2020  (6) november 2020  (6) oktober
2020  (5) september 2020  (7) august 2020  (6) juli 2020  (4) juni 2020  (6) mai
2020  (7) april 2020  (7) mars 2020  (6) februar 2020  (4) januar 2020  (5)
desember 2019  (5) november 2019  (6) oktober 2019  (5) september 2019  (5)
august 2019  (5) juli 2019  (6) juni 2019  (5) mai 2019  (6) april 2019  (6)
mars 2019  (10) februar 2019  (5) januar 2019  (5) desember 2018  (6) november
2018  (8) oktober 2018  (7) september 2018  (5) august 2018  (8) juli 2018  (7)
juni 2018  (7) mai 2018  (6) april 2018  (7) mars 2018  (7) februar 2018  (6)
januar 2018  (9) desember 2017  (9) november 2017  (8) oktober 2017  (9)
september 2017  (9) august 2017  (7) juli 2017  (9) juni 2017  (12) mai 2017
 (12) april 2017  (11) mars 2017  (12) februar 2017  (12) januar 2017  (13)
desember 2016  (11) november 2016  (13) oktober 2016  (12) september 2016  (9)
august 2016  (11) juli 2016  (12) juni 2016  (14) mai 2016  (16) april 2016
 (13) mars 2016  (13) februar 2016  (13) januar 2016  (16) desember 2015  (12)
november 2015  (15) oktober 2015  (13) september 2015  (11) august 2015  (15)
juli 2015  (9) juni 2015  (11) mai 2015  (15) april 2015  (14) mars 2015  (15)
februar 2015  (14) januar 2015  (14) desember 2014  (13) november 2014  (13)
oktober 2014  (15) september 2014  (14) august 2014  (15) juli 2014  (14) juni
2014  (14) mai 2014  (15) april 2014  (14) mars 2014  (14) februar 2014  (13)
januar 2014  (14) desember 2013  (13) november 2013  (13) oktober 2013  (14)
september 2013  (13) august 2013  (12) juli 2013  (12) juni 2013  (12) mai 2013
 (14) april 2013  (13) mars 2013  (13) februar 2013  (14) januar 2013  (16)
desember 2012  (13) november 2012  (14) oktober 2012  (15) september 2012  (11)
august 2012  (15) juli 2012  (17) juni 2012  (14) mai 2012  (15) april 2012
 (15) mars 2012  (14) februar 2012  (13) januar 2012  (16) desember 2011  (15)
november 2011  (13) oktober 2011  (13) september 2011  (13) august 2011  (17)
juli 2011  (19) juni 2011  (22) mai 2011  (28) april 2011  (31) mars 2011  (33)
februar 2011  (23) januar 2011  (19) desember 2010  (1) oktober 2010  (1)


HOW ABOUT...

Activities Around the clock Audio Culture Current Encore Everyday Food and drink
Geeky Guests Home Inspiration London Love Meta Oslovely Parisific Party
Patchwork Photos and observations Style Texts and thoughts Travels and
adventures Vault (The Old Blog)


CINNAMON SEARCH

Søk


POPULAR POSTS TODAY

 * Jag fick ett bud
 * My phone and I
 * Alphabet dating
 * Ole Høilands hule
 * Micro chocolate cake in a mug




EMAIL UPDATES?

Klikk for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye innlegg via epost.

E-postadresse:

Follow

Bli med blant 850 andre abonnenter



RSS?

 * RSS - Innlegg
 * RSS - Kommentarer


SUNN FORNUFT-PLAKATEN

All words and photos belong to Synne, unless otherwise stated and linked.
Loaning requires linking. Thanks!


SE OGSÅ VINBLOGGEN MIN!


Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

 * Abonner Abbonert
    * Et dryss kanel
      
      Join 187 other subscribers
      
      Registrer meg
    * Har du allerede en WordPress.com-konto? Logg inn nå.

 * Fortrolighet
 *  * Et dryss kanel
    * Tilpass
    * Abonner Abbonert
    * Registrer deg
    * Logg inn
    * Rapporter dette innholdet
    * Se nettstedet i Leser
    * Behandle abonnementer
    * Lukk denne menyen




Originaltext

Diese Übersetzung bewerten
Mit deinem Feedback können wir Google Übersetzer weiter verbessern