e24.no Open in urlscan Pro
2001:67c:21e0::e24  Public Scan

Form analysis
0 forms found in the DOM

Text Content

linkfacebookemailinfoarrow-leftexpand-leftarrow-rightvg-expand-down
tilbake til E24

Foto: Gisle Oddstad / VG



HER DYRKER DE KJØTT FRA LEVENDE KUCELLER

Klimaløsningene

Vi må spise færre burgere dersom vi skal lykkes med å nå klimamålene. En gruppe
forskere på Ås vil sørge for at det likevel ikke er nødvendig.

 * Malene Emilie Rustad
 * Gisle Oddstad (foto)

Publisert: Publisert:
21. april
 * linkKopier lenke
 * linkKopier lenke
 * facebookDel på Facebook
 * facebookDel på Facebook
 * emailDel med e-post
 * emailDel med e-post



– Bør bønder være livredde?

Forskningsleder Sissel Rønning i matforskningsinstituttet Nofima trekker på det.

– Nei, det er flere muligheter som åpner seg her, sier hun.

Rønning og teamet hennes står i hvite frakker på instituttets laboratorium på
Ås. Her forsøker de å finne ut om det er mulig å produsere alternativer til
kjøtt.

– Bøndene kan produsere mye av det som skal gå inn i verdikjeden og man kan
bruke mer av landbrukets restprodukter.

– Vi er nok mer et tillegg til deres drift, understreker hun.

Sissel Rrønning (t. v) leder prosjektet på Nofima sammen med overingeniør Nina
Solberg. Foto: Gisle Oddstad / VG

Produksjonen av biff, hamburgere og kjøttdeig fører til store
klimaavtrykkinfostore klimaavtrykkProduksjonen legger beslag på mye landareal,
som gir mindre plass til naturlig økosystemer. Fôret inneholder ofte soya fra
Brasil, som igjen kan føre til avskoging. Gjennom livsløpet produserer kuer
klimagassen metan, som fører til økt global oppvarming. . Reduksjonen av
forbruket trekkes frem som et av de viktigste tiltakene for å nå klimamålene.



Det var blant annet dette som førte til at en gruppe norske forskere satte i
gang et eksperiment ved å trekke ut levende stamceller fra biff for så å dyrke
frem kjøtt i et laboratorium.



Med støtte fra forskningsrådet var Nofima et av de første offentlige prosjektene
i verden som startet å se på dette for fem år siden.

– Jeg ble ansatt for å bedre kjøttkvaliteten på biff, men nå handler alt om
bærekraft, sier Sissel Rønning.


BLANDER INN «UNGDOMSKILDE»

Hun fører oss inn i laben hvor kollega og overingeniør Nina Solberg sitter og
ser inn i et mikroskop.

Her tester forskere hva en muskelprøve fra et stykke biff kan blandes med for å
skape et fullverdig produkt.

arrow-leftforrige
 * 
 * 
 * 

expand-left
fullskjerm
arrow-rightneste
I disse eskene kan det være opptil 1 million kuceller.
1 av 3Foto: Gisle Oddstad / VG

Hvert år får forskerne et stykke ytrefilet levert på døren av samarbeidsparter
Nortura.



Det tas så en vevsprøve av kjøttstykket, før man fjerner brusk og sitter igjen
med såkalte stamcellerinfostamcellerstamceller er utgangspunktet for alle
kroppens celler og vev og er ansvarlige for vedlikehold og reparasjon av skade
på vev i kroppen. Stamcellene har en unik evne til å fornye og mangfoldiggjøre
seg gjennom celledeling.

I et skap med 38 varmegrader oppbevares eskene med flytende rød væske. Gjennom
mikroskopet viser Solberg hvordan de levende storfe-cellene deler seg og smelter
sammen.

For å lage noe spiselig blandes fettceller og muskelceller sammen med ulike
former for biomateriale i en 3D-printer. Her blir blandingen satt sammen til noe
som kan minne om en burger.

Nofima eksperimenterer med å tilsette alt fra eggeskallmembran til kombucha og
biprodukter som kyllingskrog, myseprotein og blod.

Med 3D-printeren kan forskerne produsere små kjøttstykker fra cellene de dyrker.
Foto: Gisle Oddstad / VG

– Eggeskallmembran er helt fantastisk, utbryter Rønning.

Mindre forskningsprosjekter med middelaldrende mus og eldre mennesker har vist
at eggeskallmembran kan redusere betennelser i kroppen. Hinnen på egget omtales
som en «ungdomskilde» av Nofima.

Rønning understreker at labdyrket kjøtt må være sunt, og at de derfor tilsetter
alt som kan ha ekstra gode egenskaper. Kombucha har bakterier som skal være gode
for tarmen og blod kan være en god kilde til jern.


KJENDISTUNG INVESTORLISTE

Allerede i 2012 besøkte Rønning og Nofima-forskerne et laboratorium til
etterfølgelse i USA.

Her hadde nederlandske Mark Post, forsker og grunnlegger av selskapet Mosa Meat,
allerede forsket frem verdens første labdyrkede burger.

Burgeren fra Mosa Meat ble dyrket basert på celler fra storfe og produsert med
en 3D-printer. Foto: TOBY MELVILLE / Reuters

Siden har privat kapital strømmet inn i markedet og to amerikanske selskaper,
Good Meat og Upside Foods, har fått tillatelse til å selge produktene sine som i
dag består av labdyrket kylling.


HVORFOR KYLLING?

Hvorfor er kylling godkjent, men ikke storfe, spør du kanskje?

– Kyllingceller vokser bedre – de er jo allerede hentet fra dyr som er avlet
frem for å vokse raskere i motsetning til storfe som er avlet frem mer med tanke
på friske melkekyr, sier Rønning i Nofima.

– «Turbokyllinger,» mener du?

– Jeg liker ikke det ordet, men ja.

(Kyllingrasen Ross 308, også kjent som såkalt turbokylling, er avlet til å vokse
raskt. Det kan føre til til bein- og hjerteproblemer for kyllingen, noe som har
gjort at blant annet Rema 1000 og Narvesen har sluttet å selge disse).

Vis mer
vg-expand-down

Blant annet har den kjente skuespilleren Leonardo DiCaprio spyttet inn penger i
to selskaper, Posts Mosa Meat og Aleph Farms.

Ifølge The Good Food Institute har investorer bidratt med over 30 milliarder
norske kroner til utviklingen av det nye «kjøttet».

Leonardo DiCaprio, Richard Branson og Bill Gates er blant kjente navn som
investerer i labdyrket kjøtt. Foto: VALERIE MACON / AFP

– De rikingene liker å sette i gang ting, sier Rønning.

Men ingen norske rikinger er interessert ennå.

– Vi har hatt møter med laksenæringen, men de er mer opptatt av å forberede
lakseoppdrett, sier Rønning og trekker på skuldrene.


MØTER OGSÅ MOTSTAND

Flere andre kjendiser har engasjert seg i labdyrket kjøtt. Men ikke alltid i
positiv forstand.

Blant annet skal skuespilleren Gwyneth Paltrow være med på å mobilisere mot en
kommende konferanse om labdyrket kjøtt, ifølge Rønning.

Paltrow sverger til «ren mat» og har blant annet grunnlagt en helseplattform og
laget en TV-serie som utforsker alternative helsetrender.

Italia har gått så langt at de har stemt frem en lov som gjør at salg og import
av labdyrket kjøtt er forbudt. Dette for å bevare italiensk matkultur.

Forskningslederen på Nofima rister oppgitt på hodet.

– Det er mye motstand og sterke krefter som jobber mot dette, sier Rønning.

– Samtidig som andre ser dette som en fantastisk mulighet.

arrow-leftforrige
 * 
 * 
 * 

expand-left
fullskjerm
arrow-rightneste
Cellevesken skal blandes med andre biprodukter.
1 av 3Foto: Gisle Oddstad / VG

Selv har forskningslederen ved Nofima opplevd å få mye hets etter å ha snakket
om genmodifisering og dyrking av kjøtt på radio.

– Mye av det vi gjør her møter motstand. Alt som har med rødt kjøtt og
fiskeoppdrett møtes med sterke følelser, sier Rønning.

Hun understreker igjen at labdyrket kjøtt ikke er farlig og ikke er en trussel
mot tradisjonelt landbruk.

– Det er urealistisk at dette erstatter vanlig kjøttproduksjon.

Det er også ufattelig dyrt med labdyrket kjøtt per nå. Den første burgeren
kostet 300.000 dollar å produsere, og prisene er spådd å ligge på rundt 50
dollar per stykk. Det er langt over hva en vanlig burger koster.


IKKE BEKYMRET

Leder i Bondelaget, Bjørn Gimming, sier han ikke er bekymret for at labdyrket
kjøtt skal ta over for tradisjonell produksjon.

Han trekker frem at landbruket har flere funksjoner i tillegg til matproduksjon,
som bevaring av kulturlandskap, arbeidsplasser og verdiskapning.

– Jeg kan ikke si jeg er bekymret. Å bruke jordbruksareal til å lage mat er
viktig beredskap, sier han.


BJØRN GIMMING

Leder av Bondelaget

Gimming stiller seg også kritisk til om labdyrket kjøtt er bærekraftig.

– Det er et paradoks at de bruker slakteavfall til å produsere kunstig kjøtt.
Går man over bekken etter vann her? spør han seg.

Rønning fra Nofima understreker at forskerne forsøker å bruke det som i dag
regnes som avfall fra landbruket til å lage kvalitetsmat. Hun presiserer også at
labdyrket kjøtt ikke er kunstig, ettersom det kommer fra levende celler.

For å få ned utslippene i landbruket har heller Gimming fra Bondelaget tro på
andre løsninger enn labdyrket kjøtt, som å bytte ut fossil energi med fornybar
til oppvarming og maskiner, bruke metanhemmereinfometanhemmereen samlebetegnelse
for fôrtilsetninger som reduserer produksjonen av metan i vomma på drøvtyggere.
Metan er en sterk klimagass i fôret til kyr og drive biogassanlegg.

– Klimaarbeidet i jordbruket må ikke innrettes på en slik måte at
matproduksjonen går ned. Kostholdet må også reflektere det ressursgrunnlaget vi
har, sier han.


TO ÅR TIL FERDIG PRODUKT

Tilbake i laben på Ås diskuteres det hva som skal til for å redusere utslipp.
Per i dag står landbruket for omtrent ti prosent av norske klimautslipp.

– Hadde vi bare gått tilbake til lørdager med lørdagsbiff ... sier Rønning.

Selv innrømmer forskningslederen at hun synder ved å spise fredagstaco. Hun
bøter på det ved å blande inn bønner i kjøttdeigen.

– Barna merker ikke forskjell, sier hun.

– Personlig tror jeg ikke det er lurt å kutte kjøtt helt, sier Nina Solberg.

– Spiser dere mye kjøtt selv?

– Ja, svarer Rønning og Solberg i kor.

Sissel Rønning og Nina Solberg innrømmer at det frister å smake på egne
produkter. Men det har de ikke lov til på grunn av strenge EU-regler. Foto:
Gisle Oddstad / VG

En glasskrukke med det som ser ut som rød slush står på benken bak dem. Det er
celler fra biff som er dyrket og tilsatt sukker, mineraler og vitaminer. Den
sterke rødfargen er tilsatt for å enklere kontrollere pH-verdien til blandingen
– blir den gul så har det kommet bakterier inn i røren.

Flere eksperimenter gjenstår før de har et godt «kjøtt»-produkt.

– Når sitter vi med et ferdig produkt her i Norge?

– Nei, det tør vi vel ikke å si noe på, sier Rønning og ser bort på kollegaen.

Solberg smiler.

– Vi har brent oss før på det, sier Rrønning.

– Men kanskje i løpet av et par år. Det håper jeg.


ER LABDYRKET KJØTT EGENTLIG MER KLIMAVENNLIG?

Det kommer an på energien som brukes til å produsere det, sier klimaforsker Bob
van Oort ved Cicero.

Fordelen med labdyrket kjøtt er at det reduserer utslipp av klimagassene metan
og lystgass. Størrelsen på CO₂-utslippene varierer mer, på grunn av
energikildene som brukes til å produsere maten.

Enkelt forklart kan labdyrket kjøtt være bedre med tanke på utslipp av
klimagasser dersom man bruker fornybare energikilder.

Vis mer
vg-expand-down
Publisert:
Publisert: 21. april 2024 13:01

 * linkKopier lenke
 * linkKopier lenke
 * facebookDel på Facebook
 * facebookDel på Facebook
 * emailDel med e-post
 * emailDel med e-post


HER KAN DU LESE MER OM

 1. Klimaløsningene
 2. Kjøtt


 

StillingerSe mer
 * 
   HR direktør
 * 
   Vil du lede avdelingen for billogistikk som sikrer effektivitet i hele
   verdikjeden vår?
 * 
   Vi trenger DEG til å være med på å utvikle Holmestrand med fokus på
   stedsutvikling, mobilitet og samferdsel
 * 
   Ønsker du å ha en nøkkelrolle i å bygge opp MOL sin virksomhet i Norge?
 * 
   Innovativ og fremtidsrettet utvikling av reiselivet i Telemark.
 * 
   Seksjonssjef styringsseksjonen
 * 
   Rådmann
 * 
   TGW søker ingeniører til vårt tekniske team hos ASKO Midt-Norge!
 * 
   Ønsker du en samfunnsviktig lederrolle der du kan gjøre en positiv forskjell?
 * 
   Rådgiver privat marked
 * 
   Ønsker du å jobbe med regnskap i en betydelig aktør innenfor norsk
   eiendomssektor?
 * 
   Er du Handelsbanken sin nye Fagspesialist innen Kryptovaluta?


FLERE ARTIKLER


 1. BYTTET DRIVSTOFF FOR FEM ÅR SIDEN: – VI MÅ BORT FRA DIESEL


 2. PRESTISJEPROSJEKTET SOM SKAL ENDRE NORSK INDUSTRI


 3. VENTER PÅ HAVVINDEVENTYRET


 4. KJERNEKRAFTBYEN


 5. SIGNERTE HAVVINDKONTRAKT FOR NORDSJØEN: – EN MILEPÆL


 6. SKEPTISK TIL POLITISK STYRING AV KRAFTSLUK




Tips ossAnnonseringKundeservice
Ansv. redaktør og adm. direktør
Lars Håkon Grønning
Nyhetsredaktør
Eirik Amb Nysveen
Kommersiell leder
Elin Ellingsen Ephithite
Samfunnsredaktør
Torbjørn Røe Isaksen
Telefon redaksjon22 86 40 25
E-postnyhetssjefer@e24.no
AdresseAkersgata 550180 OSLO
Telefon kundeservice abonnement21 95 14 30
E-postabonnement@e24dinepenger.no

Vi arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk og
Redaktørplakaten.

© 2024, E24

Personvernerklæring

Bruk av informasjonskapsler (cookies)

Etiske retningslinjer

Logg over rettelser

Samtykkeinnstillinger

Kurser er levert av Oslo Børs, Oslo Market Solutions og ICE Data Services.
Kurser - med unntak av Hovedindeksen - er 15 minutter forsinket. Estimater er
levert av Factset. Data relatert til krypto-valutaer er levert av Firi AS. Det
tas forbehold om eventuelle feil og mangler i data. (Copyright and Terms of Use
Notice: ICE Futures, FTSE 100)