www.gullstandard.no Open in urlscan Pro
185.125.171.71  Public Scan

Form analysis
1 forms found in the DOM

GET https://www.gullstandard.no/

<form role="search" method="get" class="search-form" action="https://www.gullstandard.no/">
  <label>
    <span class="screen-reader-text">Søk etter:</span>
    <input type="search" class="search-field" placeholder="Søk …" value="" name="s">
  </label>
  <button type="submit" class="search-submit"><span class="screen-reader-text">Søk</span></button>
</form>

Text Content

Skip to content


GULLSTANDARD

– for individuell frihet

Menu
 * Hjem
 * Om Gullstandard
 * Ressurser




ER DEN LAVE KVALITETEN PÅ DAGENS POLITIKERE ÅRSAK TIL PROBLEMENE?

Er den lave kvaliteten på dagens politikere årsak til problemene? Vi kom nylig
over følgende uttalelse fra en person som virker intelligent og oppegående: 

«I’m telling you, the West is run by idiots. Absolute idiots. I have never seen
so many political idiots and insane people in political power in my lifetime. It
is astounding to watch. … They are starting world war three. They are dangerous
to society. They ought to be institutionalised. They ought to be put in mental
homes, and let them have their parliaments inside a mental institution. .. Give
them pretend toys, like they are running Twitter and things, just make them
believe that they are running things. They could deplatform everybody, they
could sit inside the mental institutions and go crazy»  (link nedenfor).  

(Vi vet ingenting om denne personen og vi vet ikke hva han har sagt i andre
sammenhenger. Vi forholder oss kun til innholdet i sitatet vi har gjengitt
ovenfor. Vi presiserer at vi ikke deler andre synspunkter denne personen
eventuelt har gitt uttrykk for; grunnen til at vi siterer ham er at han på en
svært god måte formulerer en type kritikk som man finner i flere miljøer. Vårt
poeng er ikke at vi er enige i denne kritikken, tvert imot er vårt poeng å
argumentere for at denne kritikken på et fundamentalt nivå er feil, selv om den
fokuserer på et viktig poeng.)

Vi går altså ikke god for det denne personen sier, men han retter pekefingeren
mot et kolossalt problem: Kvaliteten på de politikere som styrer i de store og
viktige land i Vesten, og i Norge, er lav. Det er svært lite som tyder på at de
på viktige områder foretar riktige beslutninger, det vil si beslutninger som
øker Vestens velstand, styrker Vestens trygghet, og øker borgernes frihet. Tvert
imot gjør de på punkt etter punkt ting som reduserer velstanden, reduserer
tryggheten, og innskrenker friheten for borgerne i Vesten. 

Før vi kommer med vår vurdering gjengir vi noen meget ukloke uttalelser som
dagens ledende politikere har fremsatt (noen av disse sitatene har vi gjengitt
tidligere her på Gullstandard). 

Tysklands utenriksminister har uttalt at Tyskland nå, etter Russlands invasjon
av Ukraina, er i krig med Russland. USAs president Joe Biden har uttalt at vi
(Vesten, NATO) må arbeide for et regimeskifte i Russland.

Visepresident Kamala Harris hevdet (februar 2023) at «– Russlands angrep er en
forbrytelse mot menneskeheten. Russlands angrepskrig i Ukraina utgjør en
forbrytelse mot menneskeheten …». (Harris´ konstatering er riktig, men det er
svært uklokt av en politisk leder å si noe slikt mens krigen pågår.)

Estlands statsminister Kaja Kallas uttalte nylig på en sikkerhetskonferanse i
München, hvor temaet var «Visions for the Europan Security Architechture», at
Vesten burde invadere og okkupere Russland.

Men ukloke uttalelser har ikke bare kommet om krigen i Ukraina og forholdet til
Russland.

 Canadas statsminister Justin Trudaeu har flere ganger gitt uttrykk for stor
beundring både av Cubas tyranniske kommunistiske diktator Fidel Castro, og av
dagens regime i Kina. Trudaeu er ikke alene om sin beundring for Kina, også WEFs
leder Klaus Schwab gitt uttrykk for slik beundring. 

Boris Johnson viste i en årekke, også mens han var statsminister, en oppførsel
som gjør det vanskelig å ta avstand fra de som kalte ham en klovn. Etter at han
gikk av som statsminister var det mange som håpet at han nå hadde trukket seg
tilbake til bygda han vokste opp i, Lønneberget. 

Angela Merkel har, til tross for at hun hadde utdannelse innen realfag, gått god
for klimahysteriet, og hun kan med all rett omtales som den som satte fart i det
fullstendig meningsløse og enormt kostbare og svært ødeleggende grønne skifte.
Hun var også på svært god fot med Russlands diktator Vladimir Putin også etter
at det ble klart og tydelig for enhver observatør med virkelighetskontakt at han
var i ferd med å bygge opp et tyrannisk og aggressivt diktatur. Det virker som
om Merkel og andre vestlige ledere først ble klar over hvor farlig Vladimir
Putin var 24. februar 2022, dette til tross for at mange aktører, f.eks.
sjakkverdensmester Garry Kasparov, som hadde svært god kjennskap til utviklingen
i Russland, advarte mot Putins aggressive planer. Kasparov skrev til og med en
bok om dette: Winter is coming (2014). Vi tillater oss å skyte inn at vi advarte
mot Putin allerede for 15 år siden. Men alle som advarte mot Putin befant seg
utenfor de politiske maktsentra, og de ble ikke lyttet til eller tatt på alvor. 

USAs president Joe Biden er senil og åpenbart ikke i stand til å formulere
hverken en setning eller å fullføre en tanke. Hans visepresident Kamala Harris
er under gjennomsnittlig intelligent. 

USAs tidligere president Donald Trump er karismatisk, til tider en god orator,
god på markedsføring, men han er en ekkel person med en primitiv,
anti-ideologisk politikk. Skal man plassere ham et sted må man vel si at han er
en slags proteksjonistisk nasjonalkonservativ, og det inngår i grunnholdningen
til det å være konservativ at man er prinsippløs, så vi tror dette er den beste
karakteristikken av hans ideologi – eller mangel på sådan. 

Liz Truss var ideologisk sett ikke av de verste i det konservative partiet i
Storbritannia, men hun hadde overhodet ikke det format som måtte til for å være
statsminister, og hun måtte da gå av etter bare noen få uker i nummer 10 Downing
Street. Hennes etterfølger Rishi Sunak er en lettvekter, og langt mer
venstreorientert enn Truss. 

Tilsvarende ting kan også sies om politiske ledere i andre land, for eksempel
både om de i Frankrike og i Italia. 

Vi skal ikke si så mye om norske politikere, men de er i samme kategori. Vi
siterer fra noen kommentarer fra Nettavisen: «Floskelmaskinen Vedum er snart
regjeringens svakeste kort. Trygve Slagsvold Vedum og Senterpartiet faller som
en stein på meningsmålingene. Om du hørte Politisk kvarter på NRK i dag, så
skjønner du hvorfor.»

«Sissner: Finansministeren forstår lite, eller så lyver han. Unge mennesker som
vil lykkes flytter nå til Sveits. Og de tar ikke bare med seg pengene sine.
Denne hjerneflukten er svært skadelig for Norge.»

«– Det var jo ikke det dere sa den gang, sa Fredrik Solvang da han satte
finansministeren på plass i kveldens sending. Statsminister Jonas Gahr Støre
(Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) tok i fjor høst flere
skattegrep for å øke statens inntekter i 2023. Regjeringen innførte en
grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft, økte grunnrenteskatten på vind- og
vannkraft og innførte en ekstraordinær avgift på vannkraft grunnet de svært høye
strømprisene.»

Vi avslutter denne korte Norges-visitten med å bare konstatere at statsminister
Jonas Gahr Støre var en av de ivrigste forkjemperne for å hindre Vebjørn Selbekk
i å benytte sin ytringsfrihet da han vil publiserte Muhammed-tegningene for noen
år siden, og han er velkjent som en konfliktsky tåkefyrste. 

Folks misnøye med regjeringens politikk kan man tydelig se på meningsmålingene;
Arbeiderpartiet ligger nå godt under 20 %. Den regjeringen som satt før Støre
ble statsminister var ledet av Høyre, og den var ved siste stortingsvalg så
upopulær at den ble kastet til fordel for Arbeiderpartiet. Nå ligger derimot
Høyre svært godt an på meningsmålingene. Oppslutningen skifter mellom de to
store partiene, selv om folket åpenbart er svært misfornøyd med det partiet som
til enhver tid sitter i regjering. 

Vi må også skyte inn at alle vestlige land har ført en feil
innvandringspolitikk, feil kriminalpolitikk, en feil klimapolitikk, en feil
politikk med hensyn til skolen (de aller fleste barn og unge går på offentlig
skoler som i alle land i Vesten viser stadig svakere resultater med hensyn til
elevenes kunnskapsnivå og tenkeevne), feil helsepolitikk (tenk lockdowns,
hjemmekontor, stengte skoler og restauranter og fritidsklubber og kinoer,
vaksinepress, oppsigelser, mobbing av dissentere og fritenkere, mm.), 
pensjonssystemene er konkurs (unntatt i noen svært få land som i all hovedsak
lever av å selge naturressurser som tilfeldigvis befant seg på disse landenes
territorialgrunn). Med feil politikk mener vi en politikk som fører til de
tingene vi nevnte innledningsvis: Lavere velstand, mindre trygghet, mindre
individuell frihet. 

Vi nevner også at den politikken som føres, enten det er av en konservativ
koalisjon eller av en sosialdemokratisk/sosialistisk koalisjon, er ført med stor
oppslutning i befolkningen i alle land i Vesten, noe som betyr at befolkningen
er inndoltrinert til eller hjernevasket til – vi kan ikke si opplært til – å tro
at de verdiene som den politikkensom føres bygger på, er korrekte. Disse
verdiene er kollektivisme og altruisme, verdier som innebærer at man har plikt
til å gi avkall på verdier som fremmer eget liv til fordel for andre, og at
individer må styres av kollektivet – det er derfor vi har et høyt skatte- og
avgiftsnivå, stadig mer omfattende og tyngende reguleringer av all
næringsvirksomhet, et stadig voksende men ineffektivt offentlig tilbud på en
rekke områder, og som en følge av dette en tilstand hvor stadig flere blir
ansatt i det offentlige i stadig mindre produktive stillinger. 

Men tilbake til det som var vårt opprinnelige poeng: det er på et vis et godt
grunnlag for å ha de meningene og betraktninger som kom til uttrykk i det
sitatet vi gjenga innledningsvis. 

Ja, politikerne gjennomfører svært skadelige beslutninger, og de er åpenbart
ikke av topp kvalitet. Men hvorfor? Vi er absolutt ikke med på forklaringen at
disse folkene er «insane» eller «idiots». 

Politikken er en arena hvor svært mange unge mennesker engasjerer seg. Unge
mennesker er ofte idealister, og de vil gjerne prøve å rette opp mange av de
skjevhetene som finnes i samfunnet. Dette er en svært god ting. Men det som er
tragisk er at de verdiene så si alle unge har i dag er verdier som ikke fører
til fred, frihet og velstand – tvert imot! Klimahysteriet vil bare ha negative
konsekvenser og føre til økende fattigdom, ettergivenheten overfor terrorister,
tyranner og kriminelle vil bare føre til økt ute utrygghet og økende fattigdom.
Den stadig voksende staten, hvor en stadig voksende andel er engasjert i
stillinger som er så og si helt uproduktive, vil også føre til økt fattigdom for
folk flest. 

Mange av disse som har engasjert seg i politikken vil forlate politikken når de
kommer over den første ungdom, men det er noen som blir i politikken, og det er
disse som etterhvert havner i de høyeste vervene/stillingene (det er lett å
legge merke til hvor mange tidligere politikere som havner i stillinger og
posisjoner som heller burde besettes med dyktige folk). 

Politikken er altså et område hvor alle typer mennesker kommer inn på et lavt
nivå, men så finner de ut at det politiske spillet er helt umulig for virkelig
gode anstendige mennesker å lykkes i. Å komme til topps i politikken starter med
at man begynner på lavt nivå, jobber seg opp, og kommer til topps, og de som
kommer til topps må inngå så mye hestehandler og forlate så mange prinsipper for
å kunne klatre videre at det er den typen nå vi har på toppen som nødvendigvis
må komme på toppen. Fredrik von Hayek forklarte dette poenget i et kapittel
tittel i sin bok The Road to Serfdom: «Why the worst get on top». 

For kort å forklare dette: I et system hvor staten, som ledes av politikere,
skal dirigere og styre og blande seg opp i absolutt alt, vil det være mange
aktører/pressgrupper som har interesse av at beslutninger fattes i deres favør.
Det vil derfor være utallige sterke aktører som vil ønske å påvirke den
politiske prosessen. Disse vil da finansiere svært mange og svært sterke
lobbygrupper som forsøker å påvirke politikere. Dyktige lobbygrupper spiller på
de verdiene og idéene som de som er kommet inn i politikken har dannet tidlig i
livet: kollektivisme og altruisme, og implikasjoner av disse: tvangsstyring,
stadig mindre frihet, en stadig større stat, voksende skatte- og avgiftsnivå.   

Det finnes utallige eksempler på dette, men hvis vi bare tar et eksempel her:
Hvis folk flest og politikere er lurt til å tro at vi står overfor en klimakrise
fordi vi bruker bensin, gass og olje for å drive våre fabrikker og våre biler og
våre butikker og våre arbeidsplasser, vil dyktige lobbyister pushe politikerne i
retning av å satse på for eksempel vindkraft og å opprette vindmølleparker og å
overbevise dem om at dette er nødvendig for å redde kloden. Politikerne kan da
bli utsatt for så stort press at motkrefter ikke kommer til orde, og vi vil 
ende opp med en sterk begrensning av virkelig effektiv energiproduksjon, og bli
sittende igjen med en energiproduksjon fra vindmøller som fungerer svært dårlig,
og en energiforsyning som blir enormt kostbar fordi det er lite vind og fordi
vindmølleparker ikke kan opprettes og drives uten enorme subsidier. 

Slike prosesser skjer på alle områder hvor staten er innblandet i, og så lenge
staten er en velferdsstat er den innblandet i alle arenaer; i en velferdsstat er
jo staten innblandet i skolen, helsevesenet, pensjonsordningene,
infrastrukturen., forskningen, i energiproduksjon, og så videre og så videre.
Alle disse områdene er da en meget fruktbar jord for alle mulige lobbyister. 

Så, den type politikere som ble beskrevet innledningsvis er den type politikere
som må komme til topps i et system med en økonomi hvor det er mye statlig
innblanding. 

Men hvorfor er det slik at folk flest støtter en politikk som innebærer at
staten skal blande seg opp i alt? Det er fordi de fra tidlig i livet har lært at
den eneste gode måten å organisere samfunn på er at man har, som det heter,
«samfunnsmessig styring og kontroll», det vil si at den enkelte ikke skal ha
frihet til å produsere og handle i full frivillighet med andre, Nei, det må
statlig styring og kontroll til for at et samfunn skal kunne fungere godt. 

Når denne styringen og kontrollen fører til problemer, er ikke alternativet å
fjerne kontroller og styringselementer og å overlate mere til den enkeltes
frihet og den enkeltes valg, Nei, det som da skjer er at det innføres enda flere
reguleringer.  

Derfor vil politikerne få mer og mer makt, det vil bli flere og flere
byråkrater, et stadig mer komplisert og ugjennomtrengelig lovverk, og alt dette
koster mer og mer penger, noe som fører til at velstanden for folk flest ikke
vokser og i verste fall går ned. 

Velferdsstaten ble for alvor bygget opp i Vesten etter annen verdenskrig. Den
førte til stadig voksende problem utover 70-tallet, det kom en kursendring som
ble kalt høyrebølgen, og den førte til en kolossal velstandsvekst over store
deler av verden (og til at kommunist-regimene i Øst-Europa falt). Men fra år
2000 kom reguleringsiveren tilbake, og dette har ført til de problemene vi har
nå: dyrtid, inflasjon, voksende fattigdom eller i hvert fall synkende velstand i
første omgang. Tapte kriger i Vietnam, Irak og Afghanistan har ført til at
diktaturer som Kina og Russland er blitt mer aggressive og har bokstavelig talt
gått til krig: Russland invaderte Ukraina, og Kina rasler med sablene overfor
Taiwan. 

Det kan altså se ut som om problemene skyldes at politikerne er av svært dårlig
kvalitet, men årsaken til problemene ligger ikke der. Årsaken ligger i at folk
flest tror at samfunn må organiseres slik at staten i meget stor grad styrer
økonomien. 

Det som kan få oss over på rett kurs er at man får et system med en fri økonomi,
det vil si et uregulert næringsliv og frihandel mellom land. I tillegg til dette
må man ha et så sterkt militært forsvar at ingen våger å angripe oss, det vil si
at landene i Vesten (og våre allierte) har et meget sterkt forsvar – som det het
i antikkens Rom: «Vil du ha fred, forbered deg på krig!»

Dessverre er politikken som er ført siden år 2000 stikk i strid med dette, og vi
kommer nå i de nærmeste årene til å merke de grusomme konsekvensene av den
politikken. 

Ja, politikerene fremstår som lite kompetente, men dette er ikke den
fundamentale årsaken til de problemene som kommer. 

Vi oppsummerer det vi har sagt ovenfor med følgende poeng: Velferdsstaten kan
ikke gi gode samfunn; det er komplett umulig. Velferdsstaten må føre til de
problemer vi ser overalt i Vesten nå – det skulle være unødvendig å liste opp de
problemer vi nå ser i Sverige, i Frankrike, i Tyskland, i Storbritannia, i USA,
men det er slik utviklingen må bli i en velferdsstat. Ja, det er ille nå, men
det vil være enda verre om tre til fem til ti år. Problemet er ikke
politikerene, problemet er systemet. Systemet er slik at det er den type
politiker vi har som kommer til topps og inn i maktposisjonene. De som ikke
forstår dette er en del av problemet, de er ikke en del av løsningen.





.

.

.

.

.


https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/floskelmaskinen-vedum-er-snart-regjeringens-svakeste-kort/o/5-95-416538

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/finansministeren-forstar-lite-eller-sa-lyver-han/o/5-95-953289

https://www.nettavisen.no/okonomi/stilt-til-veggs-pa-nrk-kan-du-innromme-at-du-er-for-noe-du-egentlig-var-i-mot/s/5-95-1004328





Forfatter Vegard MartinsenPublisert 3. april 20233. april 2023Legg igjen en
kommentar til Er den lave kvaliteten på dagens politikere årsak til problemene?


PARIS I DAG: EN FORSMAK PÅ HELVETET

Hvis du vil tenke over de siste dagers hendelser i Paris foreslår vi at leseren
først ser på noen bilder (link umiddelbart nedenfor), heller enn å reise dit.
Paris var en verdensmetropol og et av verdens aller fremste turistmål, men nå
både brenner og stinker den, i tillegg til at den flommer over av både
franskmenn og søppel.

https://www.google.com/search?q=pictures+riots+paris&tbm=isch&chips=q:pictures+riots+paris,online_chips:retirement+age:88Mf7-q9ShY%3D&client=safari&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiRtrf2wvb9AhXLsyoKHZc3CbMQ4lYoAnoECAEQKg&biw=1991&bih=1231

Frankrike ble i lang tid av mange – med en viss rett – regnet som et av verdens
mest siviliserte land, et land med høy velstand, stor innflydelse på viktige
områder, hjem for en rekke store tenkere, forfattere og komponister: Voltaire,
Victor Hugo, Zola, Moliére, Claude Debussy, Jean-Baptiste Say, polskfødte Marie
Curie, Pasteur, Pascal, Galois.

Men det er også sterke negativt aspekter ved Frankrikes idemessige fortid; ikke
bare hadde de et diktatur under Napoleon, en sterk mann som grep makten etter
det kaos og det blodbad som som fulgte av revolusjonen i 1789, de hadde også
tenkere som ga uttrykk for sterkt menneskefiendtlige ideer; først og fremst
Rousseau. Dessverre er det blitt slik at det ser ut til at utvikling i stor grad
er preget av Rousseau og tenkere som fulgte i hans fotspor: Kant, Hegel, Marx,
Auguste Comte, og deres yngre avtagere Sartre, Bourdieu, Derrida, Foucault,
Lacan. Idéene disse sto for var sterkt menneskefiendtlige, og det vi ser i dag
er implikasjonene av disse idéene.   

Frankrikes kolonipolitikk var også grusom; behandlingen av nordafrikanere inntil
for bare noen tiår siden, var spesielt ille. Dette gjelder spesielt befolkningen
i Algerie: formelt var Algerie dog ikke en koloni, landet var underlagt
Frankrike som en del av den franske republikken i perioden fra 1830 til 1962.
Men som de aller fleste land i Vest-Europa har også Frankrike de siste tiår ført
en svært skadelig innvandringspolitikk og en like skadelig kriminalpolitikk. Som
alle andre land i Vesten er Frankrike en velferdsstat, en modell som ikke er
bærekraftig. 

Franskmenn har også for vane å ta til gatene og demonstrere når de er misfornøyd
med noe. Men det som har skjedd i de siste ukene er langt mer omfattende enn det
som har vært vanlig tidligere.  Alle som følger med på nyhetene har sett at i de
siste ukene har vært enorme demonstrasjoner spesielt i Paris. Vi gjengir noen
overskrifter:  

«Hele Frankrike rammet av streiker og demonstrasjoner. 10.000 opprørspoliti er i
beredskap i franske byer. Flere enn 1 million franskmenn protesterer …» (nrk
19/1-23). 

«Over 200 arrestert i protester i Paris. Fransk politi hadde torsdag kveld
pågrepet minst 217 personer i Paris i forbindelse med demonstrasjoner …
Kringkasteren France Info siterer politikilder på at 217 ble pågrepet etter at
det brøt ut opptøyer på Place de la Concorde sentralt i den franske hovedstaden.
Ifølge lokale medier brukte opprørspolitiet vannkanoner og tåregass for å bryte
opp og tømme plassen. Illsinte demonstranter tente på paller og kastet ting på
politiet. Rundt 6.000 hadde samlet seg da folk barket sammen» (nrk 17/3-23).

«Rundt 7000 mennesker har torsdag kveld samlet seg ved Place de la Concorde i
Paris for å demonstrere …En journalist i nyhetsbyrået Reuters forteller at
enkelte demonstranter har kastet brostein mot politiet, og  store søppelhauger 
er blitt satt i brann. Politiet har på sin side brukt tåregass mot
demonstrantene i et forsøk på å splitte forsamlingen» (tv2, 16/3-23). 

«Over skjermene våre ruller videoer med opprørspoliti, skyer av tåregass,
vannkanoner, brennende søppelkasser og svartkledde demonstranter. Rett ved de
spektakulære severdighetene i Paris. Fredelige demonstrasjoner som sporer av i
bråk og opptøyer. Samtidig som hovedstaden gror igjen av 10.000 tonn med uhentet
søppel, fordi renovasjonsarbeiderne streiker» (tv2 20/3, link nedenfor). 

Det er altså voldsomme demonstrasjoner i Paris; svært mange mennesker
demonstrerer, og det er gjennomført store ødeleggelser og ildspåsettelser. 

En ting nevnt ovenfor er at renovasjonsarbeiderne streiker. Søppeltømming er
selvfølgelig også i Paris en offentlig/ kommunal oppgave; det er i praksis ett
firma som tømmer søppel i hele byen, og når de som er ansatt i det firmaet
streiker blir søppel ikke hentet noe sted i byen. Det er derfor store hauger av
søppel i gatene, noe som fører til at Paris rett og slett i betydelig grad ser
ut som en stor søppelfylling. 

På grunn av disse omfattende demonstrasjonene, og stinkende søppelberg som blir
liggende i gatene, skulle man tro at årsaken er noe som franskmenn er ekstremt
opptatt av og som er en svært viktig sak. 

Men hvilken sak er det? Som så å si alle andre velferdsstater har også Frankrike
enorme økonomiske problemer; folket stemmer på politikere som vil bruke penger
på dem – folk over hele verden lar seg lure av politikere som sier «stem på meg
så skal dere få …..», og folk flest tror da at de får ting gratis fra staten.
Men enhver oppegående person, som det tydeligvis ikke er så mange av hverken i
Frankrike eller noe annet sted, forstår at man kan ikke over tid kan ha utgifter
som er større enn inntektene. Når politikerne sier at velgerne skal få ting fra
staten, betyr det bare at de ikke må kjøpe det direkte, men at de må betale for
det til en langt høyere pris over skatteseddelen. Så si alle velgere lar seg
lure av dette og stemmer på partiet som ønsker å gi velgerne ting gratis. Men
tilbake til det som franskmenn er så opprørt over.   

Den konkrete saken dette gjelder er et forsøk fra president Macron om å heve
pensjonsalderen fra 62 år til 64 år. 

Pensjonssystemet i Frankrike er reelt sett konkurs (slik det også er i alle
andre velferdsstater, unntatt i noen få som lever høyt på å eksportere
naturressurser), men en slik hevelse av pensjonsalderen vil ikke løse problemet,
det vil bare skyve problemene noen år fremover i tid. 

Det er denne lille forskyvelsen en av et problem noen år fremover i tid som
fører til at franskmenn blir så inderlig forbannet som de er blitt. 

Det kan være irriterende for en person som er i slutten av 50-årene å plutselig
få vite at han må jobbe to år lenger enn han hadde ventet seg før han kan gå av
med pensjon. Men det er ikke bare folk i slutten av 50-årene som demonstrerer
mot denne forskyvningen, også svært unge folk protesterer. Personer som er
20-25-30 år gamle protesterer mot denne utsettelsen av pensjonstilværelsen! 

Hvis vi tar utgangspunkt i en 25-åring betyr dette at han finner det helt
uakseptabelt at han må jobbe i 39 år eller enn i 37 år før han går av med
pensjon. Det at en person på denne alderen, en som er så ung og har hele sin
arbeidskarrière foran seg, ikke kan akseptere dette, sier veldig mye om denne
personens syn på sin kommende arbeidskarrière.   

Det sier at han ser på den produktive delen av sitt liv som noe han må slite seg
gjennom, som noe som i stor grad er blottet for positive opplevelser, og
belønningen kommer først når han kan gå av med pensjon. Han ser ikke på sin
arbeidskarrière  som en mulighet til å skape verdier, til å bruke sine evner,
til å styrke de kreative sidene ved sin personlighet. Den som hele livet er
opptatt av tilværelsen som pensjonist har en holdning som vi må si er ganske
ille. Den er ille for vedkommende selv, og den er ille for det samfunn han lever
i.

Det er to hovedpoeng her: Det ene er at folket åpenbart ikke ønsker å
gjennomføre en absolutt nødvendig reform (vi presiserer igjen at reformen ikke
vil løse problemene, den vil bare skyve dem litt fremover i tid). Det andre er
at personer har en holdning til sin arbeid som innebærer at den er en byrde, en
slitsom, plagsom byrde som det er viktig å få unnagjort så fort som mulig. Og
hvis myndighetene truer med å utvide den med to år for å forsøke å redde landets
økonomi, da blir det bråk! Skikkelig bråk. Så mye bråk at den gjør om Paris, en
by som mange betraktet som en av verdens absolutt flotteste byer,  til en
stinkende søppelhaug. 

Vi nevner også at reformen er gjennomført i samsvar med gjeldende demokratiske
prinsipper selv om president Macron måtte bruke et triks for å få den gjennom:
«Forslaget fikk flertall i overhuset torsdag formiddag. Det var imidlertid
usikkert om den ville få flertall i den folkevalgte nasjonalforsamlingen, der
president Emmanuel Macrons regjering er i mindretall. Regjeringen valgte derfor
å utnytte et smutthull i loven som gir anledning til å omgå nasjonalforsamlingen
for å få vedtatt en lov» (frifagbevegelse, link nedenfor).

Det som skjer sier en god del om franskmenns nasjonale karakter, den sier noe om
hvilke verdier og holdninger og metoder som dominerer blant franskmenn. Den
viser en sterk vilje til å omfattende hærverk for å protestere mot lovlige
demokratisk fattede vedtak for å gjennomføre en nyttig reform, den viser en
sterk motstand mot å forsøke å forstå årsaken til pensjonsreformer, den viser et
syn på en arbeidskarrière som innebærer at den er et slit som bør være kortest
mulig inntil man kan gå med en pensjon. 

Hva blir Frankrikes renommé utenlands etter dette? Hvordan blir Paris som
turistby etter dette? Det er ikke nødvendig her å gi noe svar på disse
spørsmålene. Dette kommer til å bli ille, men det ser ut til at svært mange ikke
forstår hva er konsekvensen av dette blir. 

Det er her det fundamentale problemet ligger, og det finner vi ikke bare i
Frankrike, vi finner det i alle velferdsstater. 

En kort oppsummering av hva en velferdsstat er (og dette har vi tidligere
beskrevet en rekke ganger tidligere her på Gullstandard): En velferdsstat er en
måte å organisere samfunnet på som er slik at alle skal betale en stor del av de
de tjener til det offentlige i form av skatter og avgifter, og så skal til
gjengjeld det offentlige – stat og kommune – gi borgerne en rekke gratis
tjenester og tilbud: skole, helsevesen, infrastruktur, pensjoner,
trygdeordninger, kultur, mmm.  De som styrer dette apparatet – politikerne – må
for å få oppslutning love mer og mer: «Stem på oss så skal dere få gratis
tannlegetjenester, bedre skole, bedre eldreomsorg, renere miljø, bla bla bla».
Dette fører nødvendigvis til at skatter og avgifter må øke, og når dette ikke er
tilstrekkelig til å dekke de at de utgiftene tar staten  opp lån eller setter
igang inflasjon. 

Dette vil nødvendigvis føre til at velferdsstaten etterhvert får enorme
økonomiske problemer. 

Noen politikere vil innimellom forsøke å korrigere kursen noe og det er det
Macron gjør i forbindelse med pensjonsreformen. Og hvordan svarer franskmenn på
dette? De svarer med opptøyer og hærverk. 

Men som vi har sagt tidligere alt går i bølger. Frankrike kommer til å komme seg
ut av disse problemene på en eller annen måte, og tilstanden vil returnere til
noe som er omtrent en normalsituasjon. 

Det betyr dog ikke at problemene vil være løst; det er riktig at det meste går i
bølger, men allikevel kan man se langsiktige tendenser. Og den langsiktige
tendensen her som i alle andre velferdsstater er at det går mot svært dårligere
tider: Økende fattigdom for folk flest, noe som er tragisk – på en annen side
støtter jo folk flest de partiene som fører den ødeleggende politikken som altså
i størst grad rammer dem selv. 

På kort sikt, og da snakker vi om noen uker eller måneder, vil forholdene i
Paris antagelig normalisere seg. Men på lang sikt – 5-10-15 år – vil  forholdene
bli langt verre, spesielt for folk flest. 

Det finnes et alternativt system, et system som kan gi voksende velstand for
alle, og som dermed også er det eneste system som kan redusere fattigdom. Dette
systemet er en måte å organisere samfunnet som innebærer at det ikke er noe
statlige restriksjoner på produksjon. Dette er et system hvor eiendomsretten
gjelder, og  hvor statens oppgave er å beskytte eiendomsretten. I dette systemet
er det ingen statlige støtteordninger, det er ingen statlig oppgaver innen
helse, skole, forsking, kultur – alt slikt skal overlates til private aktører
som i konkurranse med hverandre jobber for å skaffe sine kunder et best mulig
tilbud. Dette systemet heter kapitalisme, eller laissez-faire-kapitalisme, og
kun et slikt system kan over tid gi fredelige, harmoniske, samfunn med voksende
velstand.

Og for å gjenta et poeng: Det systemet vi har i dag er en velferdsstat, og den
fører til at folk flest får det mer og mer kummerlig. Velferdsstaten fører til
økte skatter avgifter, mer byråkrati, mer kriminalitet, mer korrupsjon, mer
inflasjon, voksende statlig gjeld – dette kan man bekrefte bare ved å sjekke
dagens aviser ved å lese det de skriver om forholdene i Storbritannia, i
Sverige, i Hellas, osv. Problemet er at så få ser årsaken til problemet, og hvis
man ikke ser årsaken kan man heller ikke komme på de riktige løsningene.  

.

.

.

https://www.tv2.no/mening_og_analyse/hva-er-det-med-franskmenn/15594594/

https://frifagbevegelse.no/nyheter/taregass-og-massepagripelser-i-paris-etter-macrons-pensjonsgrep-6.158.945402.816917c32b

Forfatter Vegard MartinsenPublisert 27. mars 2023Legg igjen en kommentar til
Paris i dag: en forsmak på Helvetet


ARRESTORDREN PÅ PUTIN

Den internasjonale straffedomstolen (ICC) utstedte i forrige uke en arrestordre
på Russlands president Vladimir Putin. 

NRK skriver: «Den internasjonale straffedomstolen med arrestordre på Putin. Den
internasjonale straffedomstolen mener de har identifisert hundrevis av barn som
har blitt tatt fra barnehjem i Ukraina, og har blitt gitt til adopsjon i
Russland. Domstolen mener Russland blant annet har deportert barn ulovlig fra
ukrainsk territorium til Russland.  – Dette er det første konkret steget, det
foregår også andre undersøkelser i Ukraina, sa Karim Khan. Han er sjefanklager
for den internasjonale straffedomstolen. Han sier at ICC har identifisert minst
hundrevis av barn som har blitt tatt fra barnehjem i Ukraina….» (link
nedenfor). 

ICC anklager Putin for å være ansvarlig for krigsforbrytelser begått i Ukraina.
Det er ingen som helst tvil om at Putin er skyldig i det han her er anklaget for
– og at han også er skyldig i en rekke andre grove forbrytelser som ikke direkte
har med krigen å gjøre. Spørsmålet er allikevel om det er klokt å gå ut med en
slik beslutning mens krigen pågår. Arrestordren innebærer at dersom Putin skulle
reise til et av de landene som er tilsluttet ICC vil han kunne bli arrestert,
fraktet til Haag og stilt for retten for Den internasjonale straffedomstolen.  

«Den internasjonale straffedomstolen … er en permanent,  internasjonal domstol 
opprettet for å straffeforfølge enkeltindivider for  krigsforbrytelser, 
forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Den har som mandat å besørge at
mennesker som er anklaget for folkemord, krigsforbrytelser  eller forbrytelser
mot menneskeheten stilles til ansvar hvis myndighetene i landet hvor
forbrytelsen er begått selv ikke makter eller ønsker å reise sak. Domstolen har
sete i  Haag  i  Nederland, men rettssaker kan holdes hvor som helst …Domstolen
anerkjennes ikke av store land som  USA,  Russland,  Kina,  India,  Indonesia 
og  Tyrkia.» (Wikipedia). 

Vi nevner kun et par av de viktigste momentene. Mer enn 120 land er med i ICC,
og innenfor mainstream er denne domstolen nogenlunde ukontroversiell. Men man må
huske på at verden ikke unisont slutter opp om Vesten og Ukraina i denne krigen;
om lag halvparten av verdens land er mer eller mindre nøytrale eller heller i
retning av å støtte Russland. En arrestordre utstedt på Putin kan føre til at
svært mange land vil mer eller mindre formelt vil trekke seg ut av ICC. Nå har
ikke vi spesielt stor respekt for ICC, men dette vil føre til at det blir en
ytterligere polarisering i verden mellom Vesten og resten – med andre ord: denne
arrestordren kan føre til at en rekke land utenfor Vesten vil søke å alliere seg
mot Vesten. 

Den fundamentale årsaken til splittelsen mellom Vesten og resten er at ideen om
individuell frihet står langt sterkere i Vesten enn den gjør utenfor Vesten,
dette selv om disse ideene dessverre står svært svakt i Vesten. Man kan si at
det finnes visse forestillinger om individualisme i Vesten, men utenfor Vesten
finnes ikke det disse idéene i det hele tatt. 

Når noen da snakker om at de vil bekjempe USAs hegemoni mener de egentlig at de
vil bekjempe ideen om individuell frihet, dette selv om USA og de andre landene
i Vesten i dag representerer individualismen på en svært dårlig måte. 

Men tilbake til arrestordren: vi ser på en parallell her. Putins invasjon av
Ukraina førte til at land som Sverige og Finland søkte seg til NATO. Denne
arrestordren kan føre til at flere land kan legge opp til en politikk som
innebærer at de svekker sine koblinger til Vesten og styrker sine koblinger til
land utenfor Vesten, i hovedsak Russland og Kina. 

Den viktigste innvendingen er allikevel at dette vil kunne føre til at Putin i
enda større grad vil intensivere krigen, dels ved å trappe opp krigen i Ukraina,
men også ved å betrakte alle vestlige land som har ytet støtte til Ukraina som
deltagere i krigen. Dette kan føre til at Russland angriper NATO-land. 

Vi har tidligere her på Gullstandard gjengitt en rekke sitater fra ledende
politikere i Vesten, sitater som er meget ukloke og som kan gi Putin gode
argumenter for å utvide krigen fra Ukraina til å omfatte hele NATO (se f.eks.
vår kommentar om sprengningen av Nord Stream-ledningen 13/3) 

Denne arrestordren fra ICC er bare enda en av en rekke meget ukloke utspill fra
ledere i Vesten, utspill som i verste fall kan være med på å utløse en svært
omfattende krig mellom Russland og kanskje Kina på den ene siden, og USA og NATO
på den andre siden. En slik krig vil bli en enorm katastrofe.

.

.

.

https://www.nrk.no/urix/den-internasjonale-straffedomstolen-med-arrestordre-pa-putin-1.16341699












Forfatter Vegard MartinsenPublisert 21. mars 202325. mars 2023Legg igjen en
kommentar til Arrestordren på Putin


BANKKOLLAPSEN I USA

For noen dager siden kollapset  Silicon Valley Bank, den 16. største banken i
USA. En slik kollaps i en bank kan ha betydelig ringvirkninger; banker har
gjerne investert midler i andre banker og en kollaps av én stor bank kan føre
til at også andre banker får problemer. 

Nedenfor vil vi gi en kort forklaring av årsaken, men først litt om hvorfor
dette er viktig og farlig. The Telegraph skriver følgende om ringvirkninger som
kan ramme Storbritannia: «The dramatic collapse of Silicon Valley Bank in the
United States led to frantic developments in Britain as authorities scrambled to
take charge of the situation, a latest report has revealed. A Reuters report
claimed that at least half a dozen banks were looking to contact Silicon Valley
Bank shortly after its collapse became the biggest debacle of a financial
institution since the 2008 economic crisis. On Monday, Europe’s largest bank,
HSBC, announced it was buying SVB UK. SVB UK reportedly has assets of around 5.5
billion pounds and deposits of around 6.7 billion pounds. The quick buyout
reflected fiercely urgent concerns that SVB’s potential failure could
reverberate throughout the UK’s start-up industry. “Whether HSBC’s acquisition
proves to be successful will largely come down to the asset quality of the loan
book, which cannot be assumed to be good, given the early-stage nature of many
of the borrowers,” Jerry del Missier, former Chief Operating Officer at
Barclays, and now Chief Investment Officer at Copper Street Capital, was quoted
as saying by Reuters.» (link nedenfor). 

Hvordan skjedde kollapsen? Når en bank mottar innskudd kan den bruke disse
pengene til å kjøpe statsobligasjoner; dette er en måte å sikre disse
innskuddene på. (Den kan også låne ut disse pengene til investorer som søker
lån, men det er alltid en viss usikkerhet knyttet til alle slike lån; å kjøpe
statsobligasjoner regnes derimot som en sikker pengeplassering.) Disse
obligasjonene har en verdi som avhenger av rentenivået: Når renten går opp går
verdien av obligasjonene ned, og vice versa. SVB har mottatt store innskudd fra
firmaer i Silicon Valley (mange av disse firmaene tjente store penger under
lockdownperioden fordi mange måtte sitte hjemme og forkortet tiden ved å benytte
ulike tjenester som var tilgjengelig på nett). SVB kjøpte obligasjoner da renten
lå noe under 2 %, men nå har renten på obligasjoner steget til cirka 4 %.
Verdien av obligasjonene opplevde da et dramatisk verdifall. For å få mest mulig
verdier igjen for disse obligasjonene begynte banken å selge, dette ble kjent i
markedet, banken mistet tillit, kunder forsøkte å ta ut sine penger, og
myndighetene stengte banken.

Innskudd i banken under 250.000 USD var forsikret; noe som ville bety at kunder
som hadde innskudd verd mindre enn dette beløpet ville få pengene igjen uansett
hvordan det gikk, mens de som hadde mere penger kunne tape en betydelig andel.
(Det som ville skjedd uten statlig inngripen var at banken ble kjøpt av en annen
bank, og denne ville da betale kundene en del av det de hadde av verdier i
banken men kanskje ikke 100 %.) Noe som var spesielt med SVB hva er at en meget
stor andel av innskudd det var store beløp; og dette betydde at mer enn 90 % av
innskuddene i SVB ikke var forsikret.

Nå grep myndighetene inn og sa at alle kundene vil få sine penger tilbake, også
de som hadde beløp høyere enn den grensen forsikringen gjaldt for. Vi skyter inn
en kommentar her om at det er slik en regulert økonomi i praksis fungerer: Det
er mengdevis av kompliserte reguleringer som alle private aktører må følge – men
hvis staten finner ut at reguleringen rammer grupper de politiske makthavere
føler sympati for, bare later de som reguleringen ikke eksistert og bryter
regelen, eller de innfører på kort tid helt nye reguleringer. I dette tilfellet
sa reguleringen at innskudd under 250.000 er dekket og at innskudd over 250.000
er ikke dekket. Men da dette ville ramme firmaer hvor mange i ledelsen er
sympatiske innstilt til det Demokratiske partiet, valgte den Demokratisk ledede
staten å utvide støtteordning slik at den nå gjelder alle innskudd. (Det er slik
en regulert økonomi fungerer i praksis; dette er lite annet enn et uoversiktlig
anarki hvor de som har gode forbindelser til den politiske makten kan utnytte de
som har liten eller ingen politisk innflytelse.)

Kort oppsummering av det som skjedde: Myndighetene hadde i lang tid holdt renten
lav, det var ført en politikk som kalles ZIRP: Zero Interest Rate Policy. På
grunn av statlige hindringer på energisektoren (restriksjoner på
energiproduksjon av hensyn til klima og miljø) ble energikostnadene høye, noe
som førte til prisstigning i markedet. Myndighetene hadde også økt pengemengden
(myndighetene hadde tatt på seg enorme kostnader, blant annet i forbindelse med
lockdown-perioden etter at Coronaviruset slapp ut, og finansierte mye av dette
ved pengetrykking, såkalt QE: Quantative Easing), dvs. inflasjon. Myndighetenes
grep for å bekjempe prisstigning og inflasjon er å øke renten, og myndighetene
har da gått bort fra ZIRP og over til en rentesats som var uhørt bare for noen
måneder siden. I tillegg til dette vet store aktører at dersom de fører en uklok
politikk som kan føre til at virksomheten kan gå overende vil staten komme med
midler for å redde dem, de er «too big to fail». Vi skyter bare kort inn her at
dersom staten skal redde en virksomhet som går over ende betyr dette kun at den
tar penger fra virksomheter som er godt drevet og gir til virksomheter som er
blitt så dårlig drevet at de burde ha gått overende. 

Stikkord for det som var årsak til kollapsen: lockdown, først lav rente så høy
rente, inflasjon, kunder blir beskyttet mot resultatene av inkompetente aktørers
handlinger (dette siste innebærer at kompetente aktører straffes). Alt dette er
statlige tiltak. 

Aftenposten forsøker å forklare årsaken: «Kollapsen kommer av at bankene ikke
hadde tatt høyde for raske rentehevinger fra sentralbanken. Verdipapirer SVB
hadde investert i, ble brått mye mindre verdt. Og så fikk de problemer med å
betjene kundene sine. Det samme kan skje med andre banker.  

Sentralbanken kan havne i en spagat: På den ene siden skal de sørge for at
inflasjonen går ned. På den andre siden skal de sikre finansiell stabilitet,
altså at systemet for betaling, sparing og lån, fungerer» (link nedenfor). 

Aftenposten bruker faktisk uttrykket «raske rentehevinger fra sentralbanken».
Aftenposten sier også at banken ikke hadde tatt høyde for raske rentehevinger –
noe som sier at bankens ledelse ikke var spesielt kompetent. 

The Dispatch forteller følgende: «Late last week, Silicon Valley Bank collapsed
and was taken over by the Federal Deposit Insurance Corporation (FDIC). On
Sunday, the Treasury Department and Federal Reserve announced they would
guarantee all deposits—even the uninsured ones—while offering favorable loans to
other banks that may face liquidity problems.The Biden administration’s de facto
bailout came swiftly as it sought to prevent the panic from spreading throughout
the financial system. While many heavy hitters on the Hill praised the quick
response, critical voices are emerging». (thedispatch). Her leser vi at The Fed
garanterer «alle innskudd – også de som ikke var forsikret». 

Dette er et signal til alle aktører om at hvis de er uansvarlige vil staten
redder dem!  

SVB er visstnok kåret til USAs beste bank flere år på rad, og det er tydelig at
det som banken la vekt på når den skulle vurdere lånesøknader var hvorvidt
søkeren i sin virksomhet la vekt på slike ting som klima, likestilling overfor
homofile og lesbiske, sosial utjamning, anti-rasisme. Med andre ord: det så
kanskje ut til at bankens ledelse la mer vekt på å være woke enn på en kundes
mulighet til å skape profitt og verdiskapning – og derved mulighet til å betale
tilbake lån. Finansavisen skriver om dette 16. mars: «Hva gjør det vel at SVB
kollapset og måtte reddes av staten? Banken hadde fantastisk god ESG-score og
fabelaktig politikk for mangfold. Banken donerte 18 millioner dollar til
veldedighet i 2021, hadde spesialgruppe for klimarelaterte økonomiske
avsløringer, seks ansattegrupper for å fremme tilhørighet, styre med 45 %
kvinner, planla å gi 11,2 milliarder tilbake til samfunnet frem til 2026 og fikk
sin første topp rating for samfunnsinvesteringer for årene 2018 til 2020». 

Daily Mail forteller følgende om bankens styre: «Only ONE member of failed SVB’s
board had a career in investment banking – and the rest were Obama, Clinton
mega-donors who ‘grieved’ when Trump won including one who went to Shinto shrine
‘to pray’. Tom King, 63, was the only member of the Silicon Valley Bank board
who had experience in investment banking. The others were major Obama and
Clinton mega-donors, including one who cried when Trump won in 2016. The board
is now being investigated for its failure to act ahead of the bank’s collapse,
as some argue it was  too focused on being woke» (link nedenfor).

Som alle andre kriser blir også denne forsøkt utnyttet politisk. Politikere og
kommentatorer på venstresiden hevder at årsaken til bankkollapsen var noe
deregulering som skjedde under president Trump. Ja, det var noe deregulering
under president Trump, men denne hadde støtte fra både Demokrater og
Republikanere.  De konservative hevder at årsaken er at banken i altfor stor
grad vekt la vekt på å være woke, og gå lån til aktører som ikke var
kredittverdige. Vi har et inntrykk av at konservative politikere i USA til en
viss grad godter seg over at banken kollapset, dette fordi de som står bak
banken, og mange av dens kunder – selskaper i Silicon Valley – er
venstreorienterte (woke), og synes de at det er fint at disse får en smekk. 

Woke-holdninger både når det gjelder ansettelser i banken og bankens utlåns- og
sponsor-virksomhet, har nok noe av skylden for det som skjedde, men vårt syn er
nok at dette ikke var avgjørende; Det som etter vårt syn var avgjørende var det
som vi oppsummerte under stikkord ovenfor. Vi synes dog det er ille at firmaer i
Silicon Valley får problemer; Silicon Valley er en motor i entreprenørskap og
nyskapning innen amerikansk industri. Dersom disse firmaene få problemer vil det
ha enormt skadelige ringvirkninger for hele den amerikanske økonomien. 

Før vi avslutter bare konstaterer vi at kommentatorer innen mainstream (de vi
ser på TV og de som slipper til i de store avisene) forklarer kollapsen med at
bankvirksomheten i USA ikke var tilstrekkelig regulert. De som sier dette har
ingen forståelse av hvordan en økonomi fungerer. 

Vi må også ta med følgende poeng hvor staten ikke er hovedansvarlig: SVB hadde
som kunder en rekke start-up-firmaer innen krypto. Vårt syn er at vi har liten
tillit til krypto, og vil ville ikke satse mye penger eller låne ut mye penger
til virksomheter som er tungt inne i krypto. Etter vårt syn er oppfatningen om
at Bitcoin eller en annen kryptovaluta kan bli en sterk og mye brukt valuta,
feil. Ja, mange har tjent mye penger på Bitcoin i korte perioder de siste årene,
men vi tror ikke at det vil bli en dominerende valuta og vi tror ikke at den
kommer til å holde seg over lengre perioder. Som det fremgår av navnet er vi
sterke tilhengere av gullstandard! 

På den annen side kan man her si at dersom staten ikke hadde manipulert
pengeverdien, dersom staten via sentralbanken hadde ført en politikk som innebar
at pengene hadde stabil verdi, ville ønsket om stabile og anonyme penger ikke
oppstått. (Ja, det er enkelte som tror at kryptopenger er anonyme penger, det
vil si at de kan brukes uten at overvåkning myndigheter finner ut hvem som
bruker pengene, men sannheten er at det er kun kontanter som er anonyme.
Krypto-penger brukes via datamaskiner, og myndighetene kan, hvis de vil, lett
overvåke alt som skjer på alle datamaskiner.)

Meget kort oppsummering: kollapsen skyldtes ukloke finansieringer (krypto), for
stor vektlegging av woke hos kunder, pengebruk på woke-tiltak, en ikke spesielt
kompetent ledelse (som i hovedsak ser ut til å være å være innsatt på grunn av
politiske forbindelser), men viktigst: statlige reguleringer og inngrep i det
frie marked; inflasjon, rentereguleringer, restriksjoner på energiproduksjon.  
.

.

Pris på Bitcoin de siste 10 år.

.

.

.

.







https://www.dailymail.co.uk/news/article-11859379/Only-ONE-member-failed-SVBs-board-experience-investment-banking.html

https://www.aftenposten.no/verden/i/wA95dP/donald-trump-faar-noe-av-skylden-for-bankkollaps-i-usa-hva-betyr-krisen-for-norge

> Silicon Valley Bank meltdown: What, why and how?

Forfatter Vegard MartinsenPublisert 17. mars 202318. mars 2023Legg igjen en
kommentar til Bankkollapsen i USA


SPRENGNINGEN AV NORD STREAM-RØRLEDNINGEN

La oss innledningsvis si at vi ikke vet, og at vi heller ikke skal spekulere oss
frem til en konklusjon om hvem som sprengte denne rørledningen, men vi skal gi
en vurdering av forløp og konsekvenser, og som de som er vant til å lese her på
Gullstandard vet vil vår vurdering være helt annerledes enn den man vil finne
andre steder.

Sprengningen

Sprengningen skjedde 26. september 2022, og både Nord Stream 1 og Nord Stream 2
ble rammet. Begge rørledningene ble bygget for å transportere naturgass fra
Russland til Tyskland gjennom Østersjøen, og største eier er det russiske
statseide gasselskapet Gazprom. Rørledningene var dog ennå ikke tatt i bruk.
Sprengningen skjedde i internasjonalt farvann, men innenfor de økonomiske sonene
til Danmark og Sverige. 

Formålet så ut til å være å stanse eksporten av russisk gass til Europa; i 2021
leverte Russland omtrent 45 % av all naturgass som ble importert av EU-stater.
Etter Russlands invasjon av Ukraina ble det problemer med denne ordningen. 

I forkant 

27. januar 2022 fortalte USAs viseutenriksminister Victoria Newland at «If
Russia invades Ukraine; one way or another, North Stream 2 will not move
forward».

På en pressekonferanse 7. februar 2022 uttalte USAs president John Biden at «If
Russia invades again, then there will no longer be North Stream 2. We will bring
an end to it». Da en journalist etter dette spurte om «hvordan vil dere få dette
til?», svarte han: «I promise you, we will be able to do it». 

30. september 2022 uttalte USAs utenriksminister Anthony Blinken at sprengningen
av rørledningen innebærer «a tremendous opportunity to once and for all remove
the dependence on Russian energy and thus to take away from Vladimir Putin the
weaponization of energy as a means of his imperial designs». 

23. januar 2023 uttalte viseutenriksminister Newland at «I am, and I think the
Administration is,very gratified that North Stream 2 is now … a hunk of metal on
the bottom of the Sea».  

Dette er selvsagt ikke bevis for at USA sto bak sprengningen. Men dette er
ekstremt ukloke uttalelser. 

Etterforskning

Den 6. oktober opplyste den svenske sikkerhetstjenesten at deres foreløpige
undersøkelser i den svenske økonomiske sonen, hvor sprengningen altså skjedde,
viste omfattende skader, og at de hadde funnet bevis for sprengning, noe som
styrker «mistankene om alvorlig sabotasje», dvs. at dette ikke var en ulykke. 

Svenske myndigheter har foretatt en grundig undersøkelse av åstedet, men har
ikke villet dele med noen det materiele de har skaffet seg om det som skjedde.
Dette er mistenkelig. 

Hvem kan ha stått bak? 

Sprengningen er utført av personell som må ha vært svært kompetente på både
dykking og på militære operasjoner til sjøs, og det er da kun noen få aktører
som kan ha stått bak dette. 

I forkant var det heller ingen observasjoner som kunne tyde på at noe var i ferd
med å skje. Dette betyr at de som utførte den høyst sannsynlig var en del av,
eller kunne skjule seg blant, normal aktivitet og trafikk i området. Det er
tvilsomt om ikke-statlige aktører kunne hatt slik tilgang til dette området. 

Blant de statlige aktører som har kunnet utføre denne operasjonen finner vi USA,
Norge, Sverige, Danmark, Storbritannia, Polen, Tyskland – og Russland. Vi skal
ikke si noe om hvor stor marine Ukraina har og hvor enkelt tilgang de har til
Østersjøen, men det er svært lite sannsynlig at Ukraina hadde kapasitet til å
sende marinefartøyer til Østersjøen uten at det ble oppdaget. 

Dette betyr dog ikke at det ikke kan ha vært andre aktører som sto bak
sprengningen. 

Motiv, rykter 

Russland har hatt kapasitet til å utføre denne sprengningen, men har de noe
motiv? Vil de ødelegge en rørledning som de selv eier og som skal føre deres
egen gass til markeder/kjøpere i Vest-Europa? Men nå har jo også Vest-Europa
boikottet russisk gass etter invasjonen i Ukraina, så det vil ta en stund før
gassledningen vil kunne bli tatt i bruk på kommersielt nivå. På den annen side
er falsk-flagg-operasjoner vanlige i krig, så man kan ikke helt utelukke at det
er Russland som står bak. 

Hvem kan tjene på at muligheten for å føre russisk gass fra Russland til Europa
bli stoppet? Hvem kan steppe inn for å erstatte den gassen som ikke lenger
kommer fra Russland? Jo, det er Norge. Norge har gass, og er villig til å selge
den til Europa. Det som har skjedd er at russisk gasstilførsel er stoppet, og at
Norge da har fått et langt større marked for sin egen gassproduksjon. Norge har
da også fått enorme inntekter på grunn av dette. 

Overfor gjenga vi noen sitater fra høytstående personer i den amerikanske
administrasjonen, sitater som kan gi berettiget mistanke om at USA kan ha stått
bak. Den 8. februar 2023 publiserte den kjente og tidligere respekterte
amerikanske journalisten Seymour Hersh en artikkel på sin Substack-side hvor han
påsto at angrepet ble beordret av Det hvite hus og utført ved bruk av
amerikanske og norske agenter. Hersh baserer seg på en enkelt anonym kilde, som
ifølge Hersh har «direkte kunnskap om den operasjonelle planleggingen». 

Noen har spekulert i at USA også har utøvet press på Norge for at norsk militært
personell skulle delta i aksjonen som sprengte rørledningen. 

Man er ikke skyldig selv om man har motiv, men hvs Norge deltok var dette meget
uklokt. 

La oss si litt mer om mistanken mot Norge. Statsminister Støre var på besøk i
USA rett før sprengningen skjedde, og enkelte hevder at han kan ha blitt utsatt
for press av amerikanske myndigheter for å godkjenne dette. Hans kalender i
tiden før sprengningen er interessant. 19. september besøkte statsministeren
sammen med forsvarsministeren den amerikanske marines 2. flåte (US Navy 2nd
Fleet) og NATOs operative kommando (Joint Force Command) i Norfolk i USA. 26.
september besøkte Støre Arendal og Kristiansand. For 27. september var det intet
program. (Dette er fra statsministerens kalender; de mellomliggende dagene var
statsministeren ved generalforsamlingen i FN). Vi minner om at spenningen altså
skjedde 26. september.  

Gassrørledningen  Baltic Pipe, som forsyner Polen og Danmark med gass fra Norge,
ble åpnet 27. september. Til stede under den høytidelige åpningen i Szczecin var
den danske statsministeren, men ikke den norske – noe som ville ha vært naturlig
i og med at dette var norsk gass som skulle føres gjennom en rørledning som var
blitt bygget som resultat av delvis norsk initiativ. Sprengningen av
gassrørledningen skjedde altså dagen før denne høytidelige åpningen. Vi skal
ikke spekulere om hvorfor Støre ikke var der, men andre har antydet at Støre
visste at sprengning skulle skje og at han ikke ville være til stede ved en slik
anledning dagen etter at sprengningen skjedde: for å unngå plagsomme spørsmål
fra et stort internasjonalt korps av pågående journalister valgte han derfor
heller å besøke noen av Arbeiderpartiets lokallag på Sørlandet.


Om beskyldningene om at Støre ble utsatt for press fra amerikanerne vil vi bare
si at det er rimelig tydelig at Støre ikke har den sterke personlighet som måtte
til for å stå imot dersom USA utsatte ham for et sterkt press. 

Teorien om at USA og Norge sto bak sprengningen ble fremsatt av Seymor Hersh, og
både amerikanske og norske myndigheter har avvist påstandene som oppspinn og
tull. 

8. mars opplyste flere aviser at en ny mistenkt er blitt funnet: «Tirsdag meldte
New York Times at amerikanske etterretningskilder mener det er en mulighet for
at en proukrainsk gruppe uten tilknytning til ukrainske myndigheter sto bak
sprengingen» (vg). 

Tyske myndigheter opplyste at de også har funnet det fartøyet som ble brukt
under aksjonen. Det er eid av ukrainere og skal være registrert i Polen. De
antyder at det er en ikke-statlig pro-ukrainsk gruppe som står bak stengningen.
Flere nyhetskilder har opplyst dette. og vi linker til noen slike nedenfor.  Vår
vurdering er at dette ikke er blant de mest plausible forklaringene av hvem som
sto bak.

Var dette en terroraksjon? 

Terminologien er svært viktig også på dette området, og vi går derfor igjennom
de klassifikasjonene som man må benytte for å få klart for seg hva dette er. Før
vi kommer dit nevner vi et par relativt ferske eksempler på at politikere bruker
feilaktig terminologi for å skjule eller tildekke hva som egentlig foregår.
Vladimir Putin omtalte Russlands fullskala militære invasjon av Ukraina som en
«militær spesialoperasjon» og ikke som det det er: krig. Statsminister Kjell
Magne Bondevik omtalte Norge og NATOs innblanding/deltagelse i borgerkrigen i
Kosovo i 1999 kun som en «begrenset militær aksjon». I 2011 blandet NATO seg inn
i borgerkrigen i Libya blant annet ved å gjennomføre relativt omfattende
bombeangrep mot den ene parten (for å hindre at denne parten skulle foreta
omfattende massakre av sivile). Også norske fly deltok i denne aksjonen. Var
dette krig eller deltakelse i en krig? Ikke ifølge daværende statsminister
Stoltenberg: «Tidligere statsminister og nåværende Nato-sjef Jens Stoltenberg
står fast på at det var riktig av Norge å delta i angrepet på Libya i 2011, og
at dette ikke var å anse som krig» (nrk). Så selv norske politikere er i stand
til å forsøke å snakke seg bort fra realitetene.  

Så spørsmålet er: hva er riktig begrepsbruk om sprengningen av Nord Stream?

Terroraksjoner er ideologisk motiverte angrep utført av private grupper mot mer
eller mindre tilfeldig valgte sivile mål. Dette var da ikke en terroraksjon. 

Angrep mot bestemte sivile, ikke-strategiske mål utført av private grupper, er
kriminalitet. Dette var ikke kriminalitet.  

Angrep utført av statlige aktører mot militære, strategiske, politiske eller
sivile mål i et annet land er krigshandlinger. Om det var en statlig aktør som
sto bak denne sprengningen er ikke kjent, men hvis det var en stat som sto bak
sprengningen så er dette en krigshandling. Hvis det var USA og/eller Norge,
eller en eller flere andre NATO-tilknyttede stater som sto bak sprengningen, er
dette intet annet enn et NATO-angrep på Russland. 

Ukrainas forsvarsminister har opplyst at det ikke var Ukraina som sto bak
sprengningen. Overfor antydet vi at Ukraina heller ikke er i stand til å utføre
et slikt oppdrag. Man hvis det var en sabotasjeaksjon utført av en privat
ukrainsk gruppe, er den nærmeste smmenligningen de sabotasjeaksjoner som ble
utført av gutta på skauen da Norge var okkupert av Tyskland. Da er vår vurdering
at dette var en del av krigen, men fra Ukrainas side, som allerede er involvert
i en krig mot Russland. Dette var da et motangrep mot den som startet krigen,
altså Russland – det er en del av Ukrainas forsvar mot Russland.  

Sprengningen av Nord Stream var rettet mot et strategisk mål som befant seg i
Vesten, men Russland satt på eiersiden, og dersom dette ble utført av en statlig
aktør var dette altså en krigshandling. 

Til slutt 

Vi refererte enkelte ukloke uttalelse fra amerikanske toppolitikere angående
sprengningen av Nord Stream. 

Men disse føyer seg inn i en lang rekke av svært ukloke uttalelser som ledende
politikere i Vesten har kommet med. Tysklands utenriksminister har uttalt at
Tyskland nå er i krig med Russland. USAs president Joe Biden har uttalt at vi
(Vesten, NATO) må arbeide for et regimeskifte i Russland. 

Visepresident Kamala Harris hevdet (februar 2023) at «– Russlands angrep er en
forbrytelse mot menneskeheten. Russlands angrepskrig i Ukraina utgjør en
forbrytelse mot menneskeheten …». 

Estlands statsminister Kaja Kallas er den siste vi siterer i denne omgangen. På
en sikkerhetskonferanse i München for noen få dager siden, hvor temaet var
«Visions for the Europene Security Architechture», mer enn antydet hun at Vesten
burde invadere og okkupere Russland (hennes og flere andre innlegg er å finne på
et opptak tilgjengelig på youtube nedenfor). 

Som sagt, vi vet ikke hvem som sto bak sprengningen av Nord Stream. Vi vil
heller ikke spekulere. Men sannheten vil komme for en dag, og hvis den kommer
for en dag før krigen i Ukraina er avsluttet og innebærer at det var
USA/Vesten/NATO/Norge som sto bak, vil dette kunne føre til en katastrofal
eskalering av krigen. 

De politikerne vi har sitert over har oppført seg og uttalt seg ekstremt uklokt;
så uklokt at det de har sagt og gjort kan føre til en enorm krig mellom
atommakten Russland og Vesten. 

Vi avslutter med noe vi har sagt tidligere: Vestens ledere burde kun ha sagt
følgende: «Krigen er et forsøk fra Russland på å innlemme Ukraina i eget rike.
Dette skal de ikke lykkes med, og vi skal hjelpe Ukraina og sørge for at dette
ikke skjer. Vi er for at Ukraina skal beholde sin frihet, og derfor skal den
russiske invasjonen av Ukraina slås tilbake.» Det er kun dette ledende
politikere i Vesten burde sagt. Kommentatorer og journalister kan selvfølgelig
si akkurat hva de vil, men politikere som er valgt til ledende verv i
statsapparatet burde ikke snakke om ting som vi må sørge for skal skje internt i
Russland etter krigens avslutning mens krigen pågår. Dette er bokstavelig talt
livsfarlig. 
.

.

.

.





https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/jlwaPq/tyske-medier-tyskland-har-identifisert-baat-brukt-i-nord-stream-sabotasje

https://www.dagbladet.no/studio/nyhetsstudio/5?post=126375

https://www.nrk.no/urix/medier_-peker-pa-proukrainsk-gruppe-etter-nord-stream-sabotasjen-1.16325948


https://www.nrk.no/urix/stoltenberg-om-norges-libya-bombing_-_-ville-ha-gjort-det-samme-igjen-1.14207425


https://www.youtube.com/watch?v=dI6MPoKhBnk&t=1s


Aftenposten om den ikke-statlige pro-ukrainske gruppen som mistenkt: 


https://www.aftenposten.no/verden/i/Ll968J/russland-slaar-tilbake-mot-nord-stream-lekkasjer-dette-er-for-avansert-for-ukrainere







Forfatter Vegard MartinsenPublisert 13. mars 202313. mars 2023Legg igjen en
kommentar til Sprengningen av Nord Stream-rørledningen


ER DAGENS INDIVIDUALISME SKYLD I PROBLEMENE?

«Korleis leva anstendig i ein verden der individualismen er einerådande, der
samhald og kollektivt ansvar er i vanry …» 

Jeg stusset når jeg så denne forlagsomtalen av Kjartan Fløgstads siste bok (link
nedenfor) – det påstås at individualismen er enerådende i dag. Den fikk meg til
å tenke på noe som professor Thomas Hylland Eriksen skrev i Dagbladet for noen
år siden. Han skrev at nå har vi «markedsliberalismens totale dominans» og at
personer med en fortid i organisasjoner som «Kapitalistisk Ungdom» nå «har
inntatt både mediene og partiene». 

Jeg skrev et tilsvar til dette som Dagbladet publiserte, og her er noen utdrag
fra mitt tilsvar: 

«Idag går 70-80 % av all verdiskapning igjennom det offentlige, staten har nå
solgt seg ned til 80 % eierandel i Statoil, staten dominerer bankvesenet,
omtrent 100 % av sykehus og skoler er offentlig drevet, det offentlige er den
dominerende aktør innen kringkasting, skattenivået øker – se for eksempel
momsreformen, som ikke bare øker satsen til 24 %, men også utvider grunnlaget.
…  Hvis Hylland Eriksen hadde hatt rett i at markedstenkningen hadde seiret,
ville alle de nevnte prosentene vært null! Og hvor finnes aviskommentatorer som
fullt ut støtter markedet? Det et ingen – den eneste som er i nærheten er den
utmerkede Egil Bakke. Journalister er ifølge undersøkelser så og si alle som en
sterkt venstreorienterte, og de som nå sitter overalt i redaksjoner og
organisasjoner og bedriftsstyrer, er tidligere AKPere.» 

Tilbake til forlagsomtalen av Fløgstads bok. Den impliserer at Fløgstads tese er
at i dag er individualismen enerådende. (Vi har ikke lest boken, og vi
kommenterer kun de poengene som er å finne i den delen av forlagsomtalen vi
siterte innledningsvis.)

I dag har vi staten som et fellesskap hvor vi alle er tvunget til å være med. Vi
betaler enorme beløp i skatter og avgifter, og disse skal finansiere offentlige
tilbud innenfor skole, universiteter, forskning, helsevesen, pensjonsordninger,
trygdeordninger, eldreomsorg, u-hjelp, kultur, klimatiltak. I tillegg er det
omfattende reguleringer av næringslivet. Vi har også rett til å få en rekke
tilbud mer eller mindre gratis eller sterkt subsidiert fra det offentlige
(skole, helsehjelp, barnehave, mm,).  

Hvis individualismen hadde vært dominerende ville ingenting av det som vi nevnte
i avsnittet foran eksistert som tilbud fra det offentlige. 

Hvis individualismen hadde stått sterkt ville det ikke vært noen tvungen skatt,
det vil ikke vært noen offentlige skoler, ingen offentlige universiteter, ingen
offentlig forskning, intet offentlig helsevesen, ingen offentlige
pensjonsordninger, ingen offentlige trygdeordninger, ingen klimatiltak, intet
vaksinepress, ingen statlig u-hjelp. Hadde individualismen vært dominerende
ville statens eneste oppgave vært å beskytte borgernes frihet. 

Alle disse offentlige ordningene er begrunnet i «samhold og kollektivt ansvar»,
verdier som Fløgstad mener er i «vanry». Men dette er verdier som absolutt alle
aktører innen mainstream støtter fullt opp om. Alle partier på Stortinget, og de
fleste partier utenfor Stortinget, støtter dette. Det støttes også av alle
aviser, alle akademikere, alle NGOer, alle intellektuelle, osv. (Det er mulig at
det finnes et og annet mikroskopisk unntak her, men i så fall er disse helt
ukjente for oss.)

Men Fløgstad må vel ha en slags plausibel forklaring på det han skriver i denne
boken (som sagt har vi ikke lest boken; vi baserer vår kommentar kun på det vi
har sitert fra forlagsomtalen over). 

Kanskje Fløgstad tenker på følgende: Byrdene på folk flest er økende: det totale
skattetrykk er økende hvis vi ser over en betydelig tidsperiode, det er sterk
prisstigning, byråkratiet blir vanskeligere  å komme igjennom,
saksbehandlingstiden for folk som trenger hjelp av det helse- og trygdeapparat
vi har kan være vanskelig å holde ut, osv. Offentlige tilbud innen både
eldreomsorg helsevesen og skole svikter gang på gang. Det finnes også et
betydelig antall personer som har høye stillinger med god lønn, men som ser ut
til å yte svært lite når det gjelder virkelig produktiv innsats. 

Dette er korrekt. Disses funksjon – de som har høy lønn og svært liten produktiv
innsats – er reellt sett å snylte på alle de som virkelig er produktive. Men
dette er ikke en implikasjonene av individualisme. Dette er nødvendig resultater
av en regulert og i stor grad statsstyrt økonomi. I en statsstyrt økonomi er vi
alle tvunget til å underlegge oss de stadig mer kompliserte regler og
forordninger som staten utsteder i et stadig voksende tempo. Denne type aktører
dominerer i offentlige firmaer og i det offentlige apparatet, og også i private
virksomheter som er beskyttet mot konkurranse av offentlige reguleringer. 

I slike offentlige eller private, regulerte virksomheter vil kvaliteten på det
de produserer enten synke eller vokse saktere enn den ville gjort et fritt
marked, og det vil bli en stadig opphopning av byråkrater og administratorer som
har liten arbeidsbyrde, liten produktive effekt og høy lønn. 

Hvordan kan så mange med god samvittighet sitte i nærmest helt uproduktive
stillinger og håve inn skyhøye lønninger? Det er svært mye man kunne si om
dette, men her sier vi bare kort at det å ha slike stillinger ikke kan begrunnes
rasjonelt, og at rasjonalitet er en dyd som står svakt i dagens kultur. Videre
de som er tvunget til å finansiere disse høye stillingene er også offer for det
etisk ideal som dominerer i dag nemlig altruisme, en etikk som som sier at det
som er moralsk høyverdig er å gi avkall på verdier som fremmet eget liv til
fordel for andre – og det er nettopp dette som de som finansierer disse høye
lønningene er tvunget til å gjøre: For å si det rett ut: Den som vil snylte må
snylte på altruister, rasjonelle egoister vil ikke finne seg i å bli snyltet
på.   

Men disse problemene er ikke en implikasjon av individualisme, de er en
implikasjon av kollektivisme. 

Individualisme innebærer at den enkelte skal ha rett til å styre over seg og
sitt, inkludert sin eiendom og sin inntekt. Dette innebærer at det ikke skal
være reguleringer av næringslivet, og at det ikke skal være tvungen finansiering
av offentlige oppgaver. Individualisme er ikke en verdi som står høyt i dag.
Videre, rasjonalitet, som er en dyd som innebærer at man må tenke selv basert på
fakta og logikk, og rette seg etter det man har kommet frem til ved egen
tenkning, henger intimt sammen med individualisme.  

Kollektivisme derimot innebærer at den enkelte må underordne seg det som
fellesskapet bestemmer. Dette er en verdi som har nærmest universell oppslutning
i dag. Kollektivisme fører til sosialisme og dens mildere variant velferdsstat –
men velferdsstaten er ikke et bærekraftig system.  

Problemene vi ser omkring oss i dag, og som blir stadig mer tyngende for folk
flest, er et resultat av kollektivisme og velferdsstat, det er ikke en
implikasjoner av individualisme og en fri økonomi. 

Fløgstad ser antagelig problemene som oppstår i en regulert økonomi, og han ser
også at disse problemene er voksende, men som så mange andre venstreorientertere
legger han skylden for disse problemene ikke på den ideologien og politikken de
venstreorienterte selv forfekter og som er skyld i problemene, de legger skylden
på de frie marked. Men ingen av disse problemene ville oppstått i et fritt
marked. I et fritt marked vil man ha jevnt økende velstand, en velstand som vil
kommet flere og flere til gode. 

Avslutningsvis legger vi inn noen få avisoverskrifter som bekrefter den negative
tendensen vi kort har beskrevet, og enhver burde kunne se at disse problemene
finnes i velferdsstaten; de ville ikke eksistert i et fritt marked: 

«Kraftig byråkratvekst i Kommune-Norge: 5000 flere på fire år. Regjeringens mål
om å redusere antallet til tross: Det er blitt 5000 flere byråkrater i norske
kommuner fra 2015 til 2019.» (Aftenposten). 

«Minst 300 ledere i staten tjener mer enn statsministeren, ifølge ny
undersøkelse. Ledere i det offentlige har hatt en lønnsvekst på 64 prosent.»
(Journalisten). 

«Ni Bane Nor-ledere har høyere lønn enn vegdirektøren. 205 Bane Nor-ansatte har
en grunnlønn som overstiger én million kroner. Konsernsjef Gorm Frimannslund i
Bane Nor har passert tre millioner, mens åtte andre direktører har over to
millioner i lønn. I Jernbaneforbundet mener de et økende lønnsgap internt er
blitt et problem for Bane Nor.» (Bygg.no). 

Om utviklingen i helseapparatet: «… antall ansatte uten helsefaglig utdanning
har økt kraftig i den sentrale delen av helseforetakene og sannsynligvis skapt
et økende antall rapporteringskrav til lavere nivåer. Når disse nivåene samtidig
har mistet lokal administrativ støtte, er det grunn til å tro at helsepersonell
ved store sykehus nå må bruke større andel av sin tid på ikke-kliniske oppgaver»
(fra avhandlingen «Utvikling i andel administrativt personale i norske
helseforetak, uio)» 

«Professor mener konsulenter er «overbetalte pjattmakere»» – og disse
konsulentene er svært mye brukt av det offentlige. (inyheter). 


.

.

.

.







https://www.norli.no/boker/skjonnlitteratur/romaner/habeas-corpus?gclid=CjwKCAiAmJGgBhAZEiwA1JZolumE8LYQBByZNg9xycx4eCO9iRX2i5bTdikPw9ZLdC5bI1ah1_gqnhoCqIsQAvD_BwE

https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/dO6gGO/kraftig-byraakratvekst-i-kommune-norge-5000-flere-paa-fire-aar

https://forskning.no/finans/minst-300-ledere-i-staten-tjener-mer-enn-statsministeren-ifolge-ny-undersokelse/1926244

https://www.bygg.no/ni-bane-nor-ledere-har-hoyere-lonn-enn-vegdirektoren/1496122!/

> Professor mener konsulenter er «overbetalte pjattmakere»

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/75728/Binder1.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Forfatter Vegard MartinsenPublisert 6. mars 20236. mars 2023Legg igjen en
kommentar til Er dagens individualisme skyld i problemene?


FOSEN-KAOSET – OG LØSNINGEN PÅ DENNE TYPE PROBLEMER

Som kjent pågikk det forrige uke omfattende demonstrasjoner foran en rekke
departementer i Oslo. Demonstrantene ble båret bort av politiet, noe som ble
sendt live på TV-kanaler over hele verden. Utgangspunktet var at et urfolks
rettigheter ble krenket, og demonstrasjoner med denne type utgangspunkt er noe
som media liker å formidle til publikum. 

Mer konkret: Det var gått 500 dager siden Høyesteretts dom fastslo at
vindmølleparken på Fosen er en krenkelse av rettighetene til de samer som driver
reindrift i området: Konsesjonen som ble gitt til Fosen Vind og Roan Vindpark
var i strid med menneskerettigheten til «de to virksomhetene Nord-Fosen og
Sør-Fosen som utgjør Fovsen Njarke sijte» (sitat fra statsforvalteren.)  

Nettavisen skrev for et par dager siden: «Årsaken til at Natur og Ungdom og
NSR-Nuorat okkuperte Olje- og energidepartementet … er fordi det skjer et
pågående menneskerettighetsbrudd på Fosen i Trøndelag. På Fosen får ikke
reindriftsutøverne drive med det de har rett til å drive med, nemlig
tradisjonsbærende og bærekraftig matproduksjon. I deres vitale
vinterbeitedistrikt på fjellene Roan og Storeheia er det satt opp 151
vindmøller, som storkammeret i Høyesterett enstemmig har vedtatt strider med
menneskerettene.» 

Siden dommen falt har Olje- og energidepartementet gjort lite annet enn å
utstede en rekke pressemeldinger som sier lite annet enn at «samenes
folkerettslige vern skal sikres» og lignende. Egentlig har regjeringen ikke
gjort annet enn å si at det er nødvendig med en grundig saksbehandling for å
finne ut hvordan dommen skal følges opp. I den situasjonen som er oppstått kan
man trygt si at dette ikke er en holdbar saksbehandling. 

Situasjonen er altså at det er bygget ut en vindmøllepark i et område hvor samer
driver reindrift, saken har vært oppe for Høyesterett fordi vindmølleanlegget
ødelegger muligheten til å videreføre reindriften i samme omfang som tidligere,
Høyesterett har funnet i favør av samene, dommen ble avsagt for halvannet år
siden og ingenting har skjedd. Demonstranter sperrer inngangen til en rekke
departementer og de bæres bort av politiet. 

Saken har altså fått stor oppmerksomhet i pressen; det er lange reportasjer på
nyhetene på TV, og det er flere artikler i avisene. 

Men hva er økonomien i reindrift virksomheten? Den ofte edruelige kommentatoren
Gunnar Stavrum skriver blant annet følgende om dette:  

«Den største trusselen mot samisk kultur er ikke vindmøller på Fosen, men at
selve livsgrunnlaget – reindriften – er et økonomisk mareritt som aldri tar
slutt.

Høyesterettsdommen om Fosen har flere svakheter, og den viktigste er at den
hopper bukk over økonomien .. 

Demonstrantene som blokkerer flere departementet i Oslo har støtte fra blant
andre SV i å ville rive alle de 151 vindturbinene. Med en produksjon på 1,8
milliarder kilowattimer strøm i året, betyr det et inntektstap på 1,3 milliarder
kroner i året for Fosen Vind DA, hvis vi regner  en strømpris på 70 øre per
kilowattime.

Konflikten står altså om rettighetene og yrkesutøvelsen til 33 reindriftsamer på
den ene siden, og tap som utgjør rundt 40 millioner kroner per arbeidsplass i
året på den andre siden

Staten leter etter et kompromiss for å sikre krafttilgangen i Midt-Norge og
beskytte investeringene på rundt seks milliarder kroner.

Et slikt kompromiss burde være innen rekkevidde:

 * Det lønner seg å betale de 33 reindriftssamene 180 millioner kroner hver i
   erstatning.
 * Det lønner seg alternativt å tilby dem en statsgarantert årslønn på 35
   millioner kroner resten av livet.» 

Stavrum konstaterer videre at reindriften er svært ulønnsom: 

«Tiår med elendige økonomiske resultater hindrer ikke Ap/Sp-regjeringen i å tro
på fremtiden for reindrift, selv om den må få opp lønnsomheten. I
Hurdalsplattformen heter det at næringen har potensial for økt verdiskaping, og
at et mål er å utvikle reindriften til å være  økonomiske bærekraftig.

Av totale inntekter på 428 millioner kroner, sto statstilskudd for 108 millioner
kroner, og 114 millioner kroner i erstatninger for tap av rein og arealinngrep.

Fra 2020 til 2021 økte slakteverdiene fra 7,8 til 9,0 millioner kroner i hele
det daværende fylket, så inntektene fra Fosen er bare en del av denne summen.
Sammenlignet med strøminntektene er altså reindriften på Fosen noen få
promille.»

Stavrum avslutter sin kommentar slik: «Å vrake investeringer på seks milliarder
kroner eller skru av en strømproduksjon verdt 1,3 milliarder kroner er uten
proporsjoner i forhold til en marginal påvirkning av en næring som i hovedsak
lever av statsstøtte.» 

I en kommentar noen dager tidligere sier den samme Stavrum at samenes og
demonstrantenes krav om å rive vindmølleparken vil komme på en kostnad som
tilsvarer 3 millioner kr. per reinsdyr. Han sier også at dersom vindmølleparken
rives vil dette føre til dyrere strøm, og til at de seks milliardene som er
investert i vindmølleanlegget er tapt. 

Et av de viktigste kravene fra demonstrantene var at myndighetene skulle be om
unnskyldning, og torsdag 2. mars kom følgende: 

« … i dag møtte jeg, og landbruksministeren, Terje Haugen og Leif Arne Jåma som
er representanter for reindriftssamene på Fosen. I dette møtet beklaget jeg på
vegne av regjeringen overfor reinbeitedistriktene på Fosen for at
konsesjonsvedtakene innebærer et brudd på menneskerettighetene, sier
Energiminister Terje Aasland» (e24). 

Hele dette kaoset er et resultat av den samfunnsorden vi har i dag: Det er snakk
om omfattende subsidier til energiproduksjon i form av vindmøller, det er
subsidier til reineiere, det er plassert en vindmøllepark i et område hvor samer
i hundrevis av år har drevet reindrift, det er en Høyesterettsdom som staten
ikke retter seg etter – kanskje fordi dommen gjelder en forretningsdrift hvor
staten selv er en av de store aktørene, demonstranter bæres bort på live TV. 

Men hvordan kunne man ha organisert samfunnet slik at slike situasjoner ikke
ville blitt noe problem? La oss kort skissere hvordan situasjonen ville vært
hvis man har hatt et system med respekt for eiendomsretten. 

Når reineiere har drevet med rein i dette området i hundrevis av år vil de som
driver ha opparbeidet eiendomsrett til å bruke dette området til reindrift, og
da ville ingen kunne opprette vindmølleparker der uten disse reineiernes
tillatelse. 

Det ville ikke vært noen subsidier hverken til reindriftsnæringen eller til
oppsett av vindmølleparker. 

Det vil ikke vært noen statlige pålegg om eller forbud mot visse typer
energiproduksjon – vindmølleparker ville vært tillatt på privat eiendom, men det
ville ikke ha vært noen statlige subsidier. Det ville heller ikke vært noe
forbud mot atomkraft. 

De som mener at vi står foran en global klimakatastrofe på grunn av global
oppvarming vil kunne bekjempe dette ved å ikke kjøre bil, ved å ikke reise med
fly, ved å sykle til jobben, og så videre. Det vil ikke vært noen statlige
reguleringer av reisemåter, og det ville heller ikke vært noen avgifter på
bensin, olje, og gass. 

Det vil ikke vært noe statlig innblanding i noen forretningsdrift, ikke engang
reindrift, og alle aktørene i en virksomhet ville måtte rette seg etter en dom i
Høyesterett. 

Da vil det vært ordnede forhold, og vil ville ikke hatt det enormt kostbare kaos
vi ser i dag. Det systemet vi kort har skissert implikasjoner av over heter
kapitalisme, og det er et system hvor individets lockeanske* rettigheter
respekteres, hvor statens oppgave kun er å beskytte borgernes frihet, og hvor
det ikke er noen statlig innblanding i eller regulering av økonomien. 

Men folk flest vil ikke ha dette systemet, de vil heller ha et system som enhver
burde forstå vil innebære redusert frihet, redusert velstand, kolossal sløsing
med penger, sleipe politikere som bortforklare at de ikke gjør det de burde ha
gjort, og at når de gjør noe så gjør de stort sett noe som er skadelig både for
velstand fred og frihet. 

Sic transit ….. .

.

.





*Lockenske rettigheter: Rettighetene oppkalt etter filosofen John Locke kan
formuleres på denne måten: Ethvert menneske har visse ukrenkelige rettigheter,
blant disse er retten til liv, frihet, og retten til å søke etter lykken.
Innebærer at eiendomsretten gjelder, og at statens oppgave er å beskytte
eiendomsretten.







.

.

.

.

https://www.statsforvalteren.no/contentassets/fa0d19ddc69448ca8794b88ff70e8b2c/fovsen-njaarke-sijte—sijtebilde-2020.pdf

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/samenes-folkerettslige-vern-skal-sikres/id2892015/

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/dette-er-ikke-klimarettferdighet-dette-er-gronn-kolonialisme/o/5-95-943843

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/hoyesterett-ser-bort-fra-at-samisk-reindrift-er-en-okonomisk-katastrofe/o/5-95-946027

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/samenes-krav-om-a-fjerne-vindturbiner-koster-tre-millioner-kroner-per-reinsdyr/o/5-95-941435

https://e24.no/energi-og-klima/i/KnGxKe/regjeringen-beklager-fosen-konsesjoner-krenket-menneskerettighetene




Forfatter Vegard MartinsenPublisert 3. mars 20232 kommentarer til Fosen-kaoset –
og løsningen på denne type problemer


REDAKSJONELLE ENDRINGER I LITTERÆRE KLASSIKERE – HVA ER DEN FUNDAMENTALE ÅRSAK?

Et fenomen som har foregått litt i det skjulte i lang tid har nå fått stor
oppmerksomhet fordi det har tatt enda et skritt i gal retning, og fordi de nå
har rammet en forfatter svært mange har et forhold til: Roald Dahl. 

Dahl, som døde i 1990, var en engelskspråklig forfatter med norske aner, og han
er blant voksne kanskje mest kjent for en rekke små underfundige historier med
en kriminell vri, historier som ble filmatisert og vist på TV i en serie med
tittelen «Tales of the Unexpected». Men han har også en stor produksjon av
populære barnebøker bak seg. 

Nå har det vist seg ifølge enkelte maktkåte besserwissere at Dahl har brukt et
språk som ikke passer for barn i vår tid, og forlaget har da etter ytre og
antakelig også indre press bestemt seg for å endre noen av Dahls formuleringer.

En av de første store avisene som skrev om dette var The Guardian, og vi siterer
først ingressen: «Roald Dahl books rewritten to remove language deemed
offensive, Augustus Gloop now ‘enormous’ instead of ‘fat’, Mrs Twit no longer
‘ugly’ and Oompa Loompas are gender neutral…» 

Artikkelen begynner slik: 

«Roald Dahl’s children’s books are being rewritten to remove language deemed
offensive by the publisher Puffin. Puffin has hired sensitivity readers to
rewrite chunks of the author’s text to make sure the books “can continue to be
enjoyed by all today”, resulting in extensive changes across Dahl’s work. Edits
have been made to descriptions of characters’ physical appearances. The word
“fat” has been cut from every new edition of relevant books, while the word
“ugly” has also been culled, the Daily Telegraph reported. Augustus Gloop in
Charlie and the Chocolate Factory is now described as “enormous”. In The Twits,
Mrs Twit is no longer “ugly and beastly” but just “beastly”. Hundreds of changes
were made to the original text – and some passages not written by Dahl have been
added. But the Roald Dahl Story Company said “it’s not unusual to review the
language” during a new print run and any changes were “small and carefully
considered”».

Vi tar med noen eksempler på slike endringer. I boken Willy Wonka og
sjokoladefabrikken er de som jobber på sjokoladefabrikken omtalt som
oompaloompaer, og de er pygmeer fra Afrika. I den nye utgaven er oompaloompaene
hvite og har gyllent hår.   

I en bok får vi vite at hekser ikke har hår, og at de derfor ofte bruker parykk.
En av jentungene i boken liker å avsløre hekser ved å dra i håret på damer hun
treffer, får da følgende formaning: «You can’t go around, pulling the hair of
every lady you meet … ». I den nye versjonen er følgende tilføyd: «There are
plenty of other reasons why a woman can wear a wig [besides being a witch], and
there’s nothing wrong with that.» En slik formulering vil man kunne finne i en
kjedelig lærebok, man ville aldri forvente å finne den i en tekst skrevet av
Roald Dahl.  

I boken Matilda fortelles det at hovedpersonen «went on olden days sailing ships
with Joseph Conrad, she went to Africa with Ernest Hemingway, and to India with
Rudyard Kipling». Enkelte formuleringer hos Kipling og Conrad kan av vrange
sjeler tolkes som om de er rasistiske, og disse forfatterne er derfor i dag
nærmest uakseptable. Formuleringen i den nye utgaven av Matilda er derfor blitt
slik: Matilda «went on the 19th-century estate with Jane Austen, she went to
Africa with Ernest Hemingway, and to California with John Steinbeck». Hemingway
er ikke blitt utsatt for den type kritikk som rammer Kipling og Conrad, og han
har derfor ikke fjernet. De to nyinnsatte forfatterene er politisk korrekte i
dag, men med Kipling og Conrad kunne man oppleve spennende eventyr, det kan man
ikke med Austen og Steinbeck. 

Innledningsvis skulle også norsk oversettelser av Dahls bøker utsettes for den
samme type redigering, men etter voldsomme reaksjoner har Gyldendal gått tilbake
på noen av endringsforslagene: 

«Gyldendal vil ikke ta inn alle Roald Dahl-endringene. Forlaget Gyldendal sier
det er uaktuelt å følge etter det britiske forlaget som endrer Roald Dahls
bøker. – Vi stiller oss kritisk til omfanget av de endringene som nå er tiltenkt
det britiske markedet, sier forlagssjef Eva Thesen for barn og ungdom i
Gyldendal Litteratur til VG. – Vi kjenner også på en uro i forhold til den
utviklingen vi ser. Det er uaktuelt å ta inn alle de endringene vi nå ser omtalt
i britiske medier, sier Thesen. Det er skapt stor debatt etter at det britiske
forlaget Puffin gjør hundrevis av endringer i Roald Dahls bøker. Formålet er å
gjøre bøkene mindre krenkende. Blant annet endres ord som «tjukk» til «enorm».
Flere ordlyder og karakterer gjøres dessuten kjønnsnøytrale. Gyldendal opplyste
først at bøkene også endres i Norge, men kom etterpå med kontrabeskjed om at det
var usikkert på om de gjør endringer. Nå har de altså landet på å ikke følge
etter britene» (nrk, link nedenfor). 

En av de som reagerte på forslaget om disse endringene var forfatteren Ingvar
Ambjørnsen. «– Helt sjokkert. Ingvar Ambjørnsen ringte eget forlag etter
sensuren av Roald Dahl-bøker. Ingvar Ambjørnsen har ringt forlaget sitt for å
forsikre seg om at ingen kan sensurere innholdet i bøkene hans når han dør»
(subjekt, link nedenfor). 

Vi nevnte innledningsvis at dette ikke er noe nytt; slike ting har skjedd
tidligere. Det eksemplet mange husker er antakelig at i bøkene om Pippi
Langstrømpe er det foretatt endringer, for eksempel er Pippis pappa ikke lenger
«negerkonge», slik at han var fra Astrid Lindgrens penn, nå er han
«sydhavskonge». Også tekster av Thorbjørn Egner og Knutsen&Ludvigsen er blitt
utstøtt av tilsvarende grunner.  

Vi kan også nevne at en rekke litterære klassikere er blitt forkortet og
forenklet i utgaver beregnet på barn og ungdom, og at det også finnes
skoleutgaver av klassiske romaner som er noe redigert fra forlagets side. Selv
husker jeg en skoleutgave av Markens grøde, og den viktigste endringen som var
foretatt i forhold til originalen var at sexscenene i originalen var fjernet.  

Men dette handler ikke om redigerte utgaver beregnet på et bestemt publikum,
dette handler om endringer som er ment å erstatte originalteksten. Og da reiser
det seg noen interessante spørsmål: Hva er den riktige ordbruken her om slike
endringer? Hvordan kan dette bli tillatt? Hva er det som egentlig ligger bak
ønsket om slike endringer? 

For det første: Dette er ikke sensur, det er redaksjonelle endringer. Sensur har
man når staten forbyr visse typer ytringer; men når en avis eller et forlag ikke
ønsker å utgi visse typer artikler eller bøker, er dette helt opp til forlagets
eller avisens redaksjon å avgjøre, dog slik at inngåtte kontrakter ikke brytes
på en måte som kontraktspartnerne ikke er villig til å akseptere. Dersom en
redaksjon ikke ønsker å formidle visse typer meninger er dette helt innenfor det
redaksjonen har rett til å gjøre, og dette er altså ikke sensur. 

I den type tilfeller vi snakker om her er det aktører som har rett til å endre i
tekstene som ønsker disse endringene. Forfatteren har gått bort, rettighetene
til å disponere verkene er overlatt til andre, og disse har akseptert de
foreslåtte endringene. Juridisk sett er da disse endringene ikke problematiske;
de som har foretatt endringene har sitt på det tørre, juridisk sett. 

Hvis de forfatterne vi har nevnt over og som er utsatt for slike redaksjonelle
endringer klart og tydelig hadde sagt at «det ikke må skje noen forandringer i
mine tekster eter min bortgang», kunne dette bli en juridisk utfordring, men så
vidt vi vet forekommer ikke noen slik avklaring hverken fra Lindgren eller Dahl,
og da er som sagt slike endringer juridisk sett uproblematiske. 

I tilfellet Ambjørnsen skulle det være klart at man ikke har noen rett til å
endre hans verker etter at han har gått bort. Det vil si, man vil ikke ha noen
moralsk rett til å gjøre dette. Men hvis de som disponerer Ambjørnsens
rettigheter etter hans bortgang skulle akseptere slike endringer, er det neppe
noe rettsapparatet kan gjøre for å forhindre dette. Men det er ikke jussen som
er viktig her. 

Vi kan her skyter et par andre eksempler fra kunsthistorien. Franz Kafka ønsket
at alle hans manuskripter skulle brennes etter hans død, og han fikk visstnok en
venn til å love at dette skulle skje. Vennen brøt løftet, og vi nå tilgjengelig
verker som Prosessen og Slottet. Til tross for at Edvard Grieg (1843-1907)
krevde at hans ene symfoni aldri mer skulle fremføres – han var misfornøyd etter
de første fremføringene – er den allikevel blitt fremført i vår tid, og det
finnes en rekke innspillinger. Så, slike ønsker fra forfatter og komponister
blir ikke alltid overholdt.   

Men tilbake til redigering av forfatteres tekster. Det som skjer her er
selvfølgelig et ledd i en bredere kampanje som inneholder elementer som er helt
annerledes enn det vi har snakket om her. Å ikke trykke opp enkelte gamle
Donald-historier, å  sette visse malerier i kjelleren fordi de muligens kan
tolkes til å ha en ideologisk vinkling som enkelte i dag ikke finner å kunne
akseptere, er allikevel fundamentalt sett helt annerledes enn det vi har
diskutert her. Men utgangspunktet er det samme: dette handler om mangel på
respekt for det enkelte individ (i dette tilfellet skapende kunstnere), det
handler om en overbevisning om at noen som ønsker makt kan bruke det de tror er
svake grupper, og å gjøre seg til talsmenn for dem for så å kunne bestemme over
andre og andres verker.  

Som nevnt over har forslagene til endringer i Roald Dahl tekster ført til
reaksjoner, og noen av de som ønsket å gjennomføre slike endringer har veket
tilbake på grunn av motstand. Men som alle vet: Det meste går i bølger: det går
opp, det går ned, og så går det opp, og så går det ned igjen. Som nevnt har de
sterke reaksjonene på disse endringsforslagene ført til at noen, både forlag og
forfattere, har veket tilbake og forsøkt å beskytte de opprinnelige tekstene og
gå imot de foreslåtte endringene. Allikevel kan man se en langsiktig tendens som
akkurat dette eksemplet med redigering av litterære tekster er et eksempel på:
Den innebærer minkende respekt for det enkelte individ og svakere respekt for
eiendomsretten. 

Noen av disse endringsforslagene er initiert av de som juridisk sett disponerer
eiendomsretten til Roald Dahls verk, men i og med at de har initiert disse
endringene betyr dette at de ikke respekterer Dahls eiendomsrett til de verkene
han har skapt. 

Eiendomsrett er en forutsetning for at mennesker skal kunne leve gode liv – og
dette gjelder ikke bare ens egen eiendomsrett; alle nyter godt av at andres
eiendomsrett respekteres: eiendomsrett er en forutsetning for produksjon og
velstand og velstandsvekst, eiendomsretten er en forutsetning for fred, frihet
og velstand. 

Når eiendomsretten svekkes, og de tingene vi har snakket om over er et uttrykk
for en svekket eiendomsrett, går det bare en vei: nedover. 

Det som fundamentalt sett er årsaken til det som skjer er altså en synkende
respekt for eiendomsretten. De konkrete endringsforslagene med hensyn til disse
litterære tekstene er en implikasjon av en agenda som finnes på den politiske
venstresiden. Det som skjer er at eiendomsretten krenkes med det formål/påskudd
å hjelpe svake grupper. 

Men det som virkelig hjelper alle svake grupper er økende velstand, men økende
velstand forutsetter som nevnt eiendomsrett. I et system som respekterer
eiendomsrett er det de produktive som har en ledende rolle, i et system som
respekterer eiendomsretten er det ingen roller hvor besserwisser og busybodies
kan skaffe seg makt ved å gjøre seg til talsmenn for påstått svake grupper og
således skaffe seg en rett til å krenke andres eiendomsrett. 

Det kan selvfølgelig være slik at i tidligere tider brukte forfattere
formuleringer som man ikke ville brukt i dag. Vi synes dog ikke at dette
rettferdiggjør endringer i tekstene. Dersom barn skulle lure på hvorfor en slik
språkbruk finnes bør det opp til å være opp til de foresatte – foreldre, lærere
– å forklare hva som er årsaken til at denne type språk er brukt, og hvorfor den
ikke er god tone i dag. Men hva vi synes spiller ingen rolle her. Det som er
viktig er opphavsmannen, forfatteren, og den respekt han fortjener å nyte godt
av for det han har skapt. 

Vi er derfor sterkt imot alle endringer i originaltekster; Astrid Lindgrens
tekster burde ikke blitt endret, og heller ikke burde Roald Dahls tekster bli
endret. Det samme burde gjelde alle andre forfattere.  

Reaksjonene på endringene i Roald Dahl tekster er gledelig å registrere, men vi
er redd for at på lengre sikt er tendensen slik at dette etterhvert kommer til å
bli gjennomført i betydelig grad. Det som best kan sikre oss mot at slike
endringer vil bli foreslått og gjennomført er at kulturen slutter sterkere, og
helst fullt og helt, opp om eiendomsretten. 





.

.

.

.




https://www.theguardian.com/books/2023/feb/18/roald-dahl-books-rewritten-to-remove-language-deemed-offensive

https://www.nrk.no/nyheter/gyldendal-vil-ikke-ta-inn-alle-roald-dahl-endringene-1.16307683

> Ingvar Ambjørnsen ringte eget forlag etter sensuren av Roald Dahl-bøker

https://www.vg.no/rampelys/bok/i/O8WG03/norsk-pen-om-roald-dahl-sensur-full-alarm

https://www.vg.no/rampelys/bok/i/JQvjvm/ingvar-ambjoernsen-sjokkert-over-sensur-ringte-eget-forlag-med-klar-beskjed



Forfatter Vegard MartinsenPublisert 27. februar 2023Legg igjen en kommentar til
Redaksjonelle endringer i litterære klassikere – hva er den fundamentale årsak?


KATASTROFAL STRATEGI MOT PUTIN

Det verste som kan skje et land og et folk er at landet kommer i krig. Politisk
vanstyre er ille, men et militært angrep i stor skala er langt mer ødeleggende
enn politisk vanstyre. Politisk vanstyre fører til fattigdom og arbeidsløshet,
og kanskje til sult og generelt forfall, og i verste fall til at man blir utsatt
for et militært angrep, mens en fullskala krig fører til massedød og enorme
materielle ødeleggelser. 

Man bør derfor forsøke å unngå begge deler. Her skal vi kort kommentere noen
elementer i den strategien som ledende politikere i Vesten har ført etter
Russlands angrep på og invasjon av Ukraina. 

Krigen er reellt sett et forsøk fra Russland på innlemme det selvstendige landet
Ukraina som en del av Russland. Ledelsen i Russland betrakter dog Ukraina ikke
som et selvstendig land, men som en kunstig konstruksjon skapt av Vesten som et
ledd i en plan om å ødelegge Russland slik det er i dag. Ledelsen i Russland
betrakter Ukraina som en del av Russland (eller som en del av Russlands legitime
interessesfære), og det de forsøker med krigen er å ta området tilbake.  

Som vi har nevnt tidligere må man i en konflikt støtte den siden som i størst
grad har/respekterer individuell frihet og det er klinkende klart at i dette
tilfellet gjelder det Ukraina, dette selv om det var mye å kritisere i det
Ukraina som eksisterte før 24/2-2022.  

Det verste som kan skje i en krig er at den eskalerer, det vil si at den
begynner som en krig mellom to land og så utvider den seg til å omfatte flere og
flere land. De politiske ledere må derfor spille sine kort svært forsiktig slik
at dette ikke skjer. 

Og det er her flere ledere i Vesten har spilt sine kort på en måte som Russland
kan bruke for å eskalere krigen. 

Vi har tre eksempler. President Biden uttalte for en tid siden (april 2022) at
Vesten må arbeide for regimeskifte i Russland: «Joe Biden Is Calling for Regime
Change in Russia …» (newsweek).  (Man kan si at det Biden mente var at russerne
selv må skifte ut Putin, men dette er en nyanseforskjell som spiller liten eller
ingen rolle i praksis.)

Dette kan forstås dithen at Vesten har en mål om å invader Russland og innsette
et helt annen type regimet i dette landet. Dette kan sterkt motivere Russlands
krigsinnsats, og også gi legitimitet til russiske lederes ønske om å utvide
krigen til å omfatte flere land enn Ukraina

Visepresident Kamala Harris hevdet (februar 2023) at «– Russlands angrep er en
forbrytelse mot menneskeheten. Russlands angrepskrig i Ukraina utgjør en
forbrytelse mot menneskeheten …» (Kilde Finansavisen). 

Dette er et signal til alle som deltar i krigen på Russlands side om at hvis de
taper så vil de havne i en forferdelig situasjon: enten blir de henrettet eller
så vil de bli idømt lange fengselsstraffer. Dette er ikke noe som kan motivere
russiske offiserer og politiske ledere til å avslutte krigen. 

Estlands statsminister Kaja Kallas er den siste vi siterer i denne omgangen. På
en sikkerhetskonferanse i München for noen få dager siden, hvor temaet var 
«Visions for the Europene Security Architechture», mer enn antydet hun at Vesten
måtte okkupere Russland (hennes og flere andre innlegg ere å finne på et opptak
tilgjengelig på youtube nedenfor).  

Det som i siste instans motiverer folk til å slåss er et ønske om å beskytte
fedrelandet. Når Vestens ledere nå truer med å invadere Russland er dette noe
som sterkt vil motivere den russiske befolkning og den russiske hæren til å
kjempe enda mer innbitt mot sine fiender. 

Her har vi altså fremtredende politiske ledere i Vesten som reelt sett sier at
krigen handler om å eliminere Russland slik det finnes i dag. Dette er å gi den
russiske ledelsen svært gode argumenter for å utvide krigen til å omfatte hele
NATO. 

Vestens ledere burde kun ha sagt at «Krigen er et forsøk fra Russland på å
innlemme Ukraina i eget rike. Dette skal de ikke lykkes med, og vi skal hjelpe
Ukraina og sørge for at dette ikke skjer. Vi er for at Ukraina skal beholde sin
frihet og derfor skal den russiske invasjonen av Ukraina slås tilbake.» 

Det er kun dette ledende politikere i Vesten burde sagt. Kommentatorer og
journalister kan selvfølgelig si akkurat hva de vil, men politikere som har
ledende verv i statsapparatet burde ikke snakke om ting som skal skje internt i
Russland etter krigens avslutning mens krigen pågår. 

Uttalelser av den typen vi har sitert tre av over kan være med på å eskalere
krigen slik at den grusomme krigen som nå pågår i Ukraina kan spre seg og bli en
krig mellom Russland (og kanskje Kina) på den ene siden, og Vesten på den andre
siden. Dette vil være en katastrofe, og uttalelser av  den typen vi har gjengitt
ovenfor kan være en sterkt medvirkende årsak til en slik eskalering. Hvis Vesten
ble angrepet er dette også et resultat av politisk vanstyre.
.

.

.

.













https://www.newsweek.com/joe-biden-calling-regime-change-russia-this-time-it-isnt-gaffe-1694867

https://www.finansavisen.no/politikk/2023/02/18/7986987/kamala-harris-russlands-angrep-er-en-forbrytelse-mot-menneskeheten

Kaja Kallas: 


Forfatter Vegard MartinsenPublisert 24. februar 202324. februar 20234
kommentarer til Katastrofal strategi mot Putin


ØNSKETENKNING, IKKE FAKTA, OGSÅ MHT. KVINNER I FORSVARET

Man bør være rasjonell, det vil si man bør kun basere seg på fakta og logikk.
Dette er en av de viktigste dyder, men dessverre er det en svært lite utbredt
dyd. På en rekke området viser det seg at de fleste baserer seg på ren
ønsketenkning og ikke lar fakta påvirke sine standpunkter.  Et av de siste
områdene hvor vi har sett uttrykk for dette er at vernepliktige kvinner
trakasseres i Forsvaret. (Også kvinnelig befal er blitt utsatt for dette, men
har lar vi dette poenget, som på viktige punkter er annerledes, ligge.)

En artikkel i Nettavisen omtaler en nylig TV-debatt om dette som en katastrofe
for Forsvaret – ikke bare at det skjer og har skjedd i flere år uten noen reell
reaksjon, men fordi Forsvarsledelsen overhodet ikke er i stand til å håndtere
saken. 

«Her snakker vi fullskala katastrofe. Sjelden har jeg [Nettavisens kommentator
Erik Stephansen] sett en forsvarssjef på tynnere is enn Eirik Kristoffersen på
NRK Debatten tirsdag kveld [21/2].  Varslene om trakassering i forsvaret har
vært et kjent problem helt siden 2018. Kristoffersen har vært forsvarssjef siden
2020.

Etter den tid har standhaftige reportere i NRK kommet med gjentatte avsløringer
om trakassering og overgrep. Og  lørdag smalt det igjen. Tirsdag formiddag satt
derfor både forsvarsledelsen, tillitsvalgte og forsvarsministeren i oppvaskmøte.

Ett av problemene som har vokst seg større og større, er at forsvarssjefen
gjentatte ganger har benektet at det finnes noen ukultur i Forsvaret. Tvert om
har han gang på gang presisert at det  ikke  fantes noen ukultur.

For i stedet for å anerkjenne en tydelig og gjentakende ukultur, har Eirik
Kristoffersen snakket om  nulltoleranse, at det  skal  være trygt å være i
Forsvaret, som om det er en slags besvergelse.  

Og videre: at det ikke er mer seksuell trakassering i Forsvaret enn andre
steder.

La oss gå med på at det ikke er mer trakassering der. Forskjellen er likevel at
vernepliktige soldater ikke kan dra noen steder. De er tvunget til å være der.
Og som en tidligere soldat sa det hos Solvang tirsdag kveld:  «Du kan ikke bare
gå ut av brakka og se deg om etter nye klassekamerater».»


Vi anbefaler alle å lese artikkelen som er å finne på en link nedenfor. 

Vi har nå et system med verneplikt, og både gutter og jenter blir innkalt. Dette
er et uttrykk for ønsket om at også Forsvaret skal være en arena for
likestilling. 

Svært mange jenter forteller om ulike former for trakassering som de opplever i
løpet av tjenestetiden, og dette er bare grusomt. Dette er altså noe som vi har
hørt om i fem år. (Verneplikt for kvinner ble innført i Norge i 2015, og alle
partier på Stortinget unntatt KrF stemte for.) 

Som nevnt i sitatet fra Nettavisen har dette vært alminnelig kjent siden 2018,
altså i fem år, og allikevel har Forsvarsledelsen overhodet ikke klart å gjøre
noe med det. 

Det som skjer er at ungdommer i 20-årsalderen tvinges til å bo sammen i omtrent
ett år, og unge mennesker på den alderen er som regel svært interessert i det
annet kjønn. Spesielt gutter/menn er gjerne svært pågående på dette området. Men
når det gjelder vernepliktige er det slik at de som bor sammen ikke har valgt å
bo sammen, de er tvunget til å være i leieren;  de kan, som Nettavisens skribent
formulerte det, ikke bare stikke av og finne seg andre klassekamerater. 

Så lenge ordningen er slik kan vi ikke se annet enn at dette problemet er
uunngåelig. Tvinger man et stort antall menn og kvinner i 20-årsalderen sammen,
er det uunngåelig at det blant dem finnes endel unge menn som oppfører seg ufint
(her bruker vi et svært forsiktig uttrykk) overfor damene. 

Men det er ønsketenkning som råder, og da ignorerer man en del viktige poenger,
blant annet det vi nevnte umiddelbart over. De som baserer seg på ønsketenkning
vil både ha verneplikt, og at menn og kvinner skal tjenestegjøre sammen. Det er
dette som er problemet. 

Vårt syn er følgende: vi må ha et sterkt Forsvar. Det skal ikke være verneplikt.
Tjenestegjørende kvinner og menn bør ikke bo nær hverandre, og kvinner bør ikke
delta i stridende avdelinger så fremt de ikke på basis av egen erfaring (etter å
ha tjenestegjort en viss tid) har et sterkt ønske om å delta på denne måten. 

De forferdelige problemene Forsvaret har på dette området vil ikke oppstå dersom
Forsvaret blir organisert slik som vi skisserte i linjene ovenfor. Vi sier at
det er Forsvaret som har problemer, og det er korrekt, men det virkelige
problemet er det som rammer de mange unge kvinner som blir utsatt for
trakasserende oppførsel

Den fikse ideen om at vi skal ha verneplikt og at kvinner og menn skal
tjenestegjøre sammen, står sterkt i befolkningen, i eliten (i akademia, i
pressen, blant politikere) og i Forsvaret, og det betyr at alle disse aktørene,
for å kalle dem det, er skyld i de problemene som en god del unge kvinner blir
utsatt for mens de er i militæret. Det disse aktørene egentlig gjør, er, med
utgangspunkt i sin egen ønsketenkning, å plassere et betydelig antall unge
kvinner i en forferdelig situasjon, og gir dem opplevelser som kan skade dem for
livet. Men siden de anser at plikt og selvoppofrelse er moralske goder, og at de
ikke vil ta fakta til seg, så kan det ikke annet enn gå galt. 
.

.

.

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/forsvarssjef-mot-varsler-i-debatten-her-snakker-vi-fullskala-katastrofe/o/5-95-931271





Forfatter Vegard MartinsenPublisert 22. februar 202322. februar 2023Legg igjen
en kommentar til Ønsketenkning, ikke fakta, også mht. kvinner i Forsvaret


INNLEGGNAVIGASJON

Side 1 Side 2 … Side 33 Neste side


OM

Foreningen Gullstandard skal arbeide for individuell frihet, dette fordi respekt
for hver enkelt borgers frihet er en nødvendig forutsetning for at samfunn skal
bli velstående, harmoniske og fredelige. Foreningen Gullstandard går inn for
laissez-faire-kapitalisme, et system hvor statens oppave kun er å beskytte den
enkelte borgers frihet, og hvor alle andre oppgaver utføres av private. En
forutsetning for at samfunn organiseres slik er bred aksept av rasjonelle ideer
i kulturen.



Søk etter: Søk


VIDEO

Gullstandard på YouTube


PÅ TWITTER

 * Hvor ble det av dommedag? https://t.co/fdO4CWXx8yover a year ago
 * Why Gold Is Still The Best Basis For Money via @forbes
   https://t.co/oGUQBIV8Wfover a year ago
 * First he came for Georgia, then for Ukraine. Vladimir Putin’s next target is
   likely to be a non-NATO nation in the… https://t.co/9VDLY3rBJjover a year ago
 * The Unscientific Consensus via @forbes https://t.co/TRUqrfROUhover a year ago
 * Tracinski: Salon of the Refused: Ep. 8 - Alex Berezow on Science in the News
   https://t.co/5JjLKP6lqc via @YouTubeover a year ago
 * The Betrayal of Charlie Hebdo https://t.co/IYgG0HNRy9over a year ago
 * Thousands ‘ripped off’ for decades after £400m energy scheme flop
   https://t.co/Tdm5C9CCI3 via @MailOnlineover a year ago
 * Book Review | Restoring America's Fiscal Constitution by John D. Merryfield
   and Barry W. Poulson https://t.co/m6KLCIe2DCover a year ago
 * Alex Epstein: How to be a climate thinker. https://t.co/U0dBtrdVEXover a year
   ago
 * Meget interessant om klimaproblematikken: https://t.co/1t525GOGJCover a year
   ago


SISTE INNLEGG

 * Er den lave kvaliteten på dagens politikere årsak til problemene?
 * Paris i dag: en forsmak på Helvetet
 * Arrestordren på Putin
 * Bankkollapsen i USA
 * Sprengningen av Nord Stream-rørledningen


SISTE KOMMENTARER

 * Vegard Martinsen til Kunstsvindel?
 * Vegard Martinsen til Fosen-kaoset – og løsningen på denne type problemer
 * Vegard Bjerkli Bugge til Fosen-kaoset – og løsningen på denne type problemer
 * Vegard Martinsen til Katastrofal strategi mot Putin
 * Fredsaktivist til Katastrofal strategi mot Putin


ARKIV

 * april 2023
 * mars 2023
 * februar 2023
 * januar 2023
 * desember 2022
 * november 2022
 * oktober 2022
 * september 2022
 * august 2022
 * juli 2022
 * juni 2022
 * mai 2022
 * april 2022
 * mars 2022
 * februar 2022
 * januar 2022
 * desember 2021
 * november 2021
 * oktober 2021
 * september 2021
 * august 2021
 * juli 2021
 * juni 2021
 * mai 2021
 * april 2021
 * mars 2021
 * februar 2021
 * januar 2021
 * desember 2020
 * november 2020
 * oktober 2020
 * september 2020
 * august 2020
 * juli 2020
 * juni 2020
 * mai 2020
 * april 2020
 * mars 2020
 * februar 2020
 * januar 2020
 * desember 2019
 * november 2019
 * oktober 2019
 * september 2019
 * august 2019
 * juli 2019
 * juni 2019
 * mai 2019
 * april 2019
 * mars 2019
 * februar 2019
 * januar 2019
 * desember 2018
 * november 2018
 * oktober 2018
 * september 2018
 * august 2018
 * juli 2018
 * juni 2018
 * mai 2018
 * april 2018
 * mars 2018
 * februar 2018
 * januar 2018


KATEGORIER

 * Ukategorisert


META

 * Logg inn
 * Innleggsstrøm
 * Kommentarstrøm
 * WordPress.org

Personvernerklæring
Copyright © 2023 . All rights reserved.